Bare Calgary og Torino var verre

Bare for fire år siden i Torino og i 1988 i Calgary var resultatet dårligere.

Sponsorene springer neppe til skøyteforbundet etter OL-prestasjonene i Richmond Olympic Oval.

Lagforfølgelse gjenstår og kan rette opp inntrykket noe, men skøyte-Norge er fortsatt i bakleksa.

Og det blir for enkelt å forklare det dårlige resultatet med skøytebråk.

Lander vi på det standpunktet, kommer vi ikke et skritt videre. Like lite nå som i 2006 klarte vi å tapetsere pallen.

To bla Bøkko

Det er resultatene som teller, og Håvard Bøkkos 1500 meter var stor.

Hege Bøkkos fremgang er svært lovende. Maren Haugli gjør det bra og har mer å gå på.

Det samme gjelder Sverre Haugli, Henrik Christiansen, Christoffer Fagerli Rukke og Mikael Flygind-Larsen.

Og ungguttene Fredrik van der Horst og Sverre Lunde Pedersen sammen med hjemmeværende Kjetil Stiansen har talentet som skal til for å bli best.

Mange spørsmål

• Men hvordan gjør vi alle disse bedre?
• Har vi noe å lære av de som var internasjonale "mininasjoner", men som nå svinger seg til de store høyder?
• Hvordan kan Korea i løpet av en fireårsperiode bli en stormakt i hurtigløp slik de lenge har vært i short track?
• Hvordan kan "lille" Tsjekkia få fram en gullkantet løper som Martina Sablikova?
• Hvordan klarer tyskerne fortsatt å rekruttere sterke kvinnelige langdistanseløpere?

Kan få økonomiske problemer

Største mangel i skøyte-Norge er nok penger. Sterke OL-resultater hadde hjulpet. Men de kom ikke.

Og rettsaken mellom forbundet og Peter Mueller kan ytterligere skremme bort sponsorer.

Den økonomiske situasjonen framover kan bli verre. Det trengs mye rydding i skøyteforbundet fortsatt. Så få ryddesjauen unna.

Reiste oss etter 88

Fortsatt henger alt sammen med alt. Vi var på sporet etter -88 og fram til -94.

Samme oppskrift gjelder neppe i 2010 og framover. Men jeg tror vi må ta to skritt tilbake for å ta skritt framover igjen.

Hvordan klarte vi å reise oss etter fadesen i -84 og -88?

Noen sto for gjenreisingen og de lever i beste velgående.

Vi har hatt en norsk modell for hvordan vi skal bli best på skøyter.

Vi har totalt tatt 25 gullmedaljer, men bare 1 gull i de siste 4 OL. Noe ble borte for oss på 1980-tallet.

Vi fant tilbake til oppskriften tidlig på 1990-tallet for så å miste taket nok en gang. Unntaket var Ådne i Nagano.

Det er mange "hvis" og mange "dersom" i vår olympiske skøytehistorie.

Men i 2010 er det mer enn noen gang - kun resultatene som teller.