– For min del handlet det om å spise minst mulig over lengst mulig tid. Akkurat som Johan, kjente jeg det veldig godt. Til slutt sa kroppen fra om at dette ikke gikk lenger, sier den tidligere landslagshopperen Daniel Forfang til NRK.no.
Det er gått fem og et halvt år siden han la opp. Han har vært aktiv i hoppmiljøet i Trondheim stort sett hele veien etterpå, som trener. Men å hoppe på ski igjen på øverste nivå var aldri aktuelt for Forfang. Til det var han for lei av å kjempe mot nåla på badevekta.
Evensen klandrer ingen
Og hans historie minner mye om den Remen Evensen fortalte det norske folk på mandagens pressekonferanse.
– Kroppen har fått nok, derfor legger jeg opp. Det er som om kroppen sier «nå mr. Evensen har du vært under et hardt kjør litt for lenge», sa Evensen.
Verdensrekordholder Evensen presiserte mandag at han hadde fått all mulig hjelp fra blant annet Olympiatoppen når det gjelder ernæring, men at kroppen hans rett og slett ikke passer for hopp.
VIDEO: Anders Jacobsen forstår Johan Remen Evensen
Kunne ikke spise seg mett
Da Forfang la opp gikk han til frontalangrep på sporten han var en stigende stjerne i. Slankepresset var for stort - hjelpen var for dårlig for dem som slet, mente han.
Han har moderert seg nå. Og han vil ikke gå så langt som å si at hoppsporten har et stort problem. Han mener det er noen få som sliter.
– Mange hoppere kan spise seg mette og likevel holde vekta lav nok, sier han.
– Kunne du selv spise deg mett da du var aktiv på øverste nivå?
– Nei. Men jeg var jo litt ekstrem. Jeg har gått opp 30 kilo, men folk sier ikke at jeg er tykk. Nå er jeg 184 centimeter høy og veier 93 kilo. På mitt letteste var jeg like høy og veide 61,7 kilo.
Vil ha BMI-debatt
Det gir en BMI på 18,2. Kroppsmasseindeksen tilsier dette at man er undervektig. Men BMI gir ikke nødvendigvis det riktige svaret, mener Forfang. Selv om han selv synes det til slutt ble uutholdelig å holde seg så tynn.
– Folk er forskjellig satt sammen. Jeg er ikke sikker på om BMI er det riktige å bruke, sier han.
Etterpå har det kommet reviderte vektregler, som Forfang mener har gjort ting bedre. Men likevel: hopping på øverste nivå er ikke for alle, sier han.
– Noen blir skihoppere, andre blir sleggekastere. Sånn er det bare. Men det er viktig å presisere at det bare er på det ypperste nivået at vekta har noe å si.
Kroppen oppførte seg rart
Som hopptrener frem til nylig og bror til den lovende juniorhopperen Johan Forfang har han fortsatt god innsikt i sporten. Daniel Forfang tror ikke vektproblemet er stort innen hoppsporten, men at personer med lav forbrenning og personer som i utgangspunktet har «har en kropp som skal være større» kan få problemer med å holde seg lett nok.
Vanlig konkurransevekt for Forfang var 65 kilo. Etter å ha holdt seg for tynn over tid, ble kroppen til Forfang «veldig rar», ifølge ham selv.
– Jeg kunne få skikkelige væskeansamlinger i kroppen etter å ha spist, og dermed raskt gå opp mange kilo. Slike opplevelser hadde jeg underveis, fordi jeg presset kroppen min, sier han, og kommer med et eksempel:
– En gang jeg var med i hoppuka og skulle hoppe nyttårshopprennet kjente jeg meg hoven i hele kroppen, og hoppdressen var plutselig for trang. Det var ingen god følselse, sier han.