– Vi er klar for å ta debatten nå, sier toppidrettssjef Jarle Aambø.
Debatten om trening i høydehus har blusset kraftig opp etter at svømmeren Alexander Dale Oen uttrykte sin frustrasjon over norske utøveres forbud mot å trene i høydehus.
Det australske svømmelandslaget trener nemlig i et revolusjonerende bassengtelt hvor det sprøytes inn tynnere luft. Dette får ikke motstander og VM-vinner Dale Oen lov til å bruke.
– Hvor lenge skal Norge ligge etter, spør Dale Oen i Aftenposten onsdag.
- LES OGSÅ: Dale Oen vil svømme i «høydetelt»
Hva mener du? Bør man revurdere reglene rundt bruk av kunstig høydetrening? Si din mening i kommentarfeltet!
– Utlendingene rister på hodet
Det samme spørsmålet stiller skiskytter Hegle Svendsen.
– Norske utøvere er ganske enige i at forbudet burde oppheves. Vi skjønner ikke hvorfor vi nordmenn skal ha et eget regelverk på høydetrening når vi for eksempel følger de internasjonale antidpingreglene. Det er helt «høl i huet», forteller Hegle Svendsen.
Ifølge OL- og VM-vinneren blir det norske forbudet latterliggjort i utlandet.
– De rister bare på hodet når vi sier at det er forbudt i Norge, og spør oss om det virkelig er sant. De forstår ikke hvorfor vi ikke får lov, sier han.
I Norge ligger det et høydehusanlegg i Trysil. Dette benyttes bare av utenlandske utøvere.
– Det er jo et paradoks, og veldig spesielt, ler Hegle Svendsen.
(bildet fortsetter under artikkelen)
Dette er høydehuset utenlandske toppidrettsutøvere bruker når de besøker Trysil.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIXAambø: – Må ta debatten nå
Toppidrettssjef Jarle Aambø sier til NRK at norsk idrett er klar til å ta en ny debatt om bruken av høydehus og høydeteknologi.
– Vi er klar for å ta debatten nå. Den har vi for så vidt ventet på, også. Det er en viktig debatt å ta nå, for at Norge skal hevde seg spesielt på utholdenhetssiden.
– Hva mener du personlig - bør Norge igjen tillate bruk av høydehus?
– Først og fremst bør vi ta debatten og finne ut hva idretten vil. Men vi ser at først og fremst reglene må være lik over hele verden. Nå er de ikke det, har vi særnorske regler for bruk av høydehus og det må vi gjøre noe med, sier Aambø, som innrømmer at det ikke er realistisk at resten av verden vil innføre et liknende forbud.
Generalsekretæren tviler på rask avklaring
Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, er enig i at saken er moden for ny debatt.
– Det er naturlig at denne typen problemstillinger reises med jevne mellomrom. Dersom en sak skal reises for idrettstinget må den først meldes inn, sier Andersen.
– Men det er lenge til neste idrettsting. Er det mulig å få et ekstraordinært idrettsting for å få en rask avklaring?
– Et ekstraordinært ting vil jo bli innkalt til under ekstraordinære forhold. At høydehussaken skal føre til dette ville overraske meg, sier Andersen.
Generalsekretæren har selv vært landslagstrener i langrenn. Han har også arrangert høydehussamlinger.
– Har du merket noe savn av høydehus etter at forbudet kom?
– Jeg registrerer nå at norsk toppidrett går så det suser også innenfor utholdenhetsidrettene. I tillegg er det fantastisk å trene ute i Guds frie natur, sier Andersen
– Betyr det at du personlig kunne tenke deg å beholde reglene som de er i dag?
– Det betyr at jeg har et forhold til dette som er av en sånn karakter at jeg tar denne debatten når den kommer opp. Videre vil vi ta den i organisasjonen, og jeg i min rolle vil forholde meg til de politiske vedtakene som blir tatt, avslutter generalsekretæren.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Inge Andersen, generalsekretær i Idrettsforbundet (t.h). Her som landslagstrener for langrennskvinnene i 1999.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIXTo av tre utøvere ville bruke høydehus
Det er langt i fra første gangen at bruken av høydehus blir debattert. Siden 90-tallet har kunstig høydetrening blitt sammenlignet med andre kontroversielle prestasjonsfremmende metoder.
Diskusjonen nådde toppen da Vebjørn Rodal, mesteren på 800 meter fra 1996 i Atlanta, uttalte at han selv hadde følt seg som en juksemaker om han hadde nyttet høydehus i treningsarbeidet sitt.
For to år siden publiserte Aftenposten en undersøkelse som viste at 2 av 3 toppidrettsutøvere ønsket at høydehus ble lovlig.
Kan ikke tillate seg å trene med mindre kompetanse
Åtte år etter at forbudet ble innført, er Norge fortsatt det eneste landet i verden som ikke tillater dette.
Nå er det tid for ta tilbake teknologien, mener Aambø.
– Vi må bruke de mulighetene og den teknologien vi kan for å få best mulig trening. Vi i Norge kan ikke tillate oss å trene med mindre kompetanse enn det andre gjør, sier toppidrettssjefen.
– Men først må vi ta diskusjonen og det etiske knyttet til denne særnorske regelen, fortsetter Aambø.
– Idretten kan spare masse penger
Skiskytter Hegle Svendsen mener re-innføring av høydehus ikke bare gir norsk idrett de samme premissene som utenlandske utøvere. Det kan også gi økonomiske fordeler.
– Det er ganske dyrt for utøvere og lag å dra på samlinger i utlandet. Jeg tror idretten kunne spart masse penger på dette, så det finnes flere argumenter for at temaet bør tas opp på nytt, sier Svendsen.
– Hvor mye ville du brukt et slikt anlegg?
– Om forbudet oppheves må jeg vurdere å installere et opplegg hjemme. Det var jo mange som gjorde det like før regelen kom. Jeg tror absolutt at flere vil ta slike i bruk igjen, sier Hegle Svendsen.
