– Jeg tror vi kommer til å huske 2011, både på grunn av alle medaljene og VM på ski, men også på grunn 22. juli. Det var et annerledes idrettsår på så mange måter.
Det sier idrettspresident Børre Rognlien når NRK ber han oppsummere idrettsåret 2011.
Det var et norsk jubelår med rekordmange VM-gull, 56 totalt, men samtidig ble alt farget av tragedier som fikk idrett til å virke meningsløst.
Det kom best til uttrykk gjennom Alexander Dale Oens kamp om VM-gull bare tre dager etter at terroren rystet Norge.
– Jeg hadde det helt jævlig. For å si det mildt. Jeg har til og med problemer med å snakke om det nå, sier svømmeren som 25. juli 2011 tok Norges første VM-gull i svømming.
NRK treffer han på Bislet Bad i Oslo omtrent fem måneder etter de dramatiske juli-dagene.
Svømme-VM var i Shanghai og Dale Oen følte seg maktesløs da bildene fra Regjeringskvartalet og Utøya nådde den kinesiske storbyen. Det var vanskelig å konsentrere seg.
– Jeg hadde ikke ord da. Jeg har ikke ord nå, sier han.
80 000 kr
2011 var året da norske idrettsutøvere for alvor merket at sport ikke er det viktigste i verden.
- Les også:
Det startet noen måneder før 22. juli. I Kanty-Mansijsk i Russland.
Norges herrelag vant stafetten i skiskytter-VM samme dag som Japan ble rammet av det forferdelige jordskjelvet som drepte tusenvis av mennesker.
– Dette setter ting i perspektiv. Du forstår at skiskyting ikke betyr så mye når det er så mange som dør og opplever slike ting i andre deler av verden, sa Tarjei Bø etter gullet.
De fire norske gullguttene bestemte seg raskt for å gi 80 000 kroner til jordskjelvofrene.
– Det er en symbolsk handling. Det er godt å gi litt tilbake til noen som har det vondt på en dag der vi har hatt sukess med gull, sa Bø som tok tre gull og to bronse i sitt første verdensmesterskap.
Video: Se intervjuet med Tarjei Bø etter VM-stafetten
(Artikkelen fortsetter under videovinduet.)
Ringte konkurrenten
Jordskjelvet i Japan preget også Dale Oen som har mange japanske venner fra svømmemiljøet.
– Det første jeg gjorde var å ringe dem og høre om alt var bra, sier nordmannen og legger til:
– Det er rart å ringe din verste konkurrent for å høre om han har det bra.
Gråt
Aldri har han hatt et mer følelsesladd idrettsår. Mens Norge forsøkte å forstå hva som hadde skjedd fortsatte han kampen om VM-gullet.
Etter forsøksheatet kom tårene i intervjuet med NRK. Både hos Dale Oen og treneren.
– Jeg husker da 22. juli skjedde. Det var bare to dager før jeg skulle svømme forsøket og det var veldig vanskelig å konsentrere seg. Du føler deg maktesløs når du sitter i Shanghai og noe sånt skjer i Norge, sier Dale Oen nå.
Video: Se den dramatiske VM-finalen til Dale Oen
(Artikkelen fortsetter under videovinduet.)
Tour de France
Samtidig som Dale Oen forberedte seg til VM-finale og Norge var i sjokk, var man i Frankrike opptatt av den 19. etappen av Tour de France. Etappen opp til sagnomsuste Alpe d'Huez 22. juli var Andy Schlecks siste sjanse til å stikke fra Cadel Evans i sammendraget.
Han klarte det ikke. De to kom likt i mål, nesten ett minutt bak vinneren Pierre Rolland, men det var det ikke mange i Norge som fikk med seg.
På den siste etappen to dager senere sto et samlet felt i ett minutt stillhet på startstreken til minne om ofrene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Edvald Boasson Hagens britiske lag syklet med svarte sørgebånd. Det samme gjorde Thor Hushovd.
- Les også: – I dag er ikke sykling viktig
– Når det skjer så tragiske ting må vi støtte hverandre. Det blir rart å komme fra folkefesten i Frankrike og hjem til noe så trist, sa Boasson Hagen etter målgang på Champs-Élysées 24. juli.
Video: Ett minutt stillhet i Tour de France
(Artikkelen fortsetter under videovinduet.)
Hånden på flagget
Dagen etter gjorde Alexander Dale Oen seg klar til VM-finale på 100 meter bryst. På vei inn i svømmehallen, med hånden bankende på det norske flagget på treningsjakka og blikket festet i kameraet, var han omsider klar.
– Jeg følte jeg var flink til å bruke følelsene til å pushe meg fremover og ikke nedover. Det er kanskje en av de viktigste tingene jeg har lært, sier han.
Han ledet ved vending og fosset mot et historisk gull. Han hadde aldri vært i tvil, finalen skulle han svømme selv om det var en mental påkjenning.
– Jeg bestemte meg raskt for å gjøre det. Ikke bare for meg selv, men også for spiriten og for Norge og for alle de som var rundt.
NRKs kommentator Elin Austevoll gråt da han vant 100-meteren med over et halvt sekund. Dale Oen markerte seieren med å peke på det norske flagget på badehetta.
– I dag svømte jeg med hjertet, ikke hjernen, sa han etter gullet.
I desember tok han også gull og bronse i kortbane-EM.
Rekordår
Det har vært et fantastisk idrettsår både for Norges beste svømmer og andre norske idrettsutøvere, men det har også vært et år til ettertanke, for som Alexander Dale Oen sier:
– Det er viktig å huske at sport er sport. Det er ikke et liv. Det er en del av livet.