Hopp til innhold

Planer om gruvedrift skremmer reinnæringen

Innen fem år kan gruvedrift i et reinbeiteområde være en realitet. – Vi har ikke hørt noe om planene, sier leder i sameby.

Jakob Nygård Linnájávrre

Reindrift og gruvedrift kan ikke kombineres, mener leder ved Sveriges største sameby.

Foto: Sander Andersen

Det Andøy-baserte entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner AS har fått rettigheter til å utvinne kleberstein i området rundt Linnajávrre i Hamarøy kommune.

Jakob Nygård

– Vi vil ikke ha maskiner og støy i vårt reinbeiteområde, sier Jakob Nygård.

Foto: Sander Andersen (arkiv) / NRK

Innen fem år kan det være full drift ved anlegget.

Sirges sameby, som er Sveriges største sameby har sommerbeite i samme område. Leder i Sirges, Jakob Nygård, visste ingenting om planene før NRK Sápmi tok kontakt.

– Dette var en nyhet for meg. Jeg blir sjokkert når jeg hører at det er en av Europas største klebersteinforekomster. Det kommer til å påvirke reinnæringen i fremtiden. Det er det ingen tvil om.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lars Petter Nilsson og Ingvar Lindahl

De to geologene fra NGU, Lars Petter Nilsson og Ingvar Lindahl tok de første grundige undersøkelsene rundt Linnajávrre i 2005.

Foto: Sander Andersen / NRK

Lang vei å gå

Området er blitt betegnet som Nord-Europas største klebersteinforekomst. Da selskapet Silbelco Nordic i år 2000 tok de første prøvene konkluderte de med at det blir for dyrt, og at kvaliteten på klebersteinen er for dårlig.

Nå har et nytt selskap, Leonhard Nilsen & Sønner AS fått rettighetene.

Men området ligger både høyt til fjells og langt fra nærmeste infrastruktur.

Frode Nilsen administrerende direktør, Leonhard Nilsen & Sønner AS

– Vi tror at dette er et veldig godt prosjekt, sier administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner AS, Frode Nilsen.

Foto: LNS

– Vi følger den planen vi har satt. Det blir å gå noen år. Vi vet ikke om dette er drivverdig før tidligst 3 års tid fra nå av, sier administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner AS, Frode Nilsen.

Reindriftsnæringen fortviler

Sirges sameby har cirka 300 medlemmer, og en maksimal beholdning på 15500 rein. Leder i samebyen mener at gruvedrift og reindrift ikke lar seg kombinere.

– Vi har hatt rein i dette området i lang tid. Støy fra maskiner og kjøretøy vil komme til å forstyrre vår drift. Og alle fjellene kommer til å bli nedmalte. Nå må vi begynne å undersøke hva som skjer. Jeg skal ta det opp på neste styremøte, så får vi se hva vi skal gjøre, sier Nygård.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Linnajavri

Oversiktsbilde av området det er tenkt gruvedrift.

Foto: Ola Torstensen

Reindriftsnæringen bruker området rundt Linnajávrre sommer og høst. Akkurat i den tiden på året det planlegges drift i gruvene.

– Det ligger ganske høyt, så da blir det bare drift sommerstid på fjellet, sier Frode Nilsen.

Ingen vern gir mulighet for gruvedrift

Tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) vedtok like før jul at Tysfjord/Hellmo ikke skulle vernes.

Det betyr at det er en utfordring mindre for planene om gruvedrift ved Linnajávrre i Hamarøy kommune.

– Hadde det blitt nasjonalpark, så hadde prosjektet vært nesten umulig å gjennomføre. Vi begynner å undersøke forekomstene fra sommeren av, sier Nilsen.

Samisk og lokalt gjennomslag stoppet verneplaner

Jakob Nygård på sin side sier at dette er å tenke kortsiktig.

– Vi pleier å si at i gruvedrift er det 300 jobber i 14-15 år. I reindrifta er det 14-15 jobber i 300 år. Så da blir det like mye sysselsetting, men vi beholder naturen. Når gruvedrifta er over, så er det over.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.