– Det er veldig spennende å få lære om en annen kultur og historie samtidig som vi lærer språket. Det aller kjekkeste er at vi kan lese litteraturen på originalspråket, sier Kristina Kassab Liland.
Hun går i tredje klasse ved Stavanger Katedralskole, og har tysk som ett av sine valgfrie programfag.
En eksklusiv gruppe
Men hun er del av en eksklusiv gruppe. I skoleåret 2014 til 2015 valgte bare 1750 elever i hele landet å fordype seg i et fremmedspråk.
Se fylkesoversikt nederst i saken.
Amanuensis Unni Puntervold Pereira ved Universitetet i Stavanger brenner for språkfagene i skolen.
Foto: Jørgen Finstad / NRKEn konsekvens av all oppmerksomheten mot å få ungdommene til å velge realfag, mener amanuensis i tysk språkvitenskap, Unni Puntervold Pereira, ved Universitetet i Stavanger.
– Alle blir påvirka av det de hører, og selvsagt har det gått på bekostning av fremmedspråkenes plass i norsk skole, sier hun.
Går over til nettundervisning
I Rogaland velger under 200 elever å fordype seg i språk, og mange skoler har lagt ned egne grupper for språkelevene. Fylkeskommunen gir i stedet nettundervisning, der elever fra flere skoler får undervisning sammen. Dette har fått opp interessen, slik at det nå er fem skoler som har egne grupper i ett eller flere språk, forteller spesialrådgiver Ingrid Charlotte Søndenaa i Rogaland fylkeskommune.
Avdelingsleder for språk ved Stavanger katedralskole, Nils Andreas Høie, tror ikke nettundervisningen gir fullgod kvalitet. Der har de valgt å opprettholde egne grupper både i spansk, fransk og tysk, trass i få elever.
– Vi har fagmiljøene, og ønsker å være en skole som gir elevene mulighet til språklig fordypning, sier han.
ARKIVVIDEO (05.02.16): Ved Sandnes videregående skole arrangerte de nylig karneval for å få flere til å velge språk. Men med magert resultat – bare to elever har ønsker seg fordypning i tysk neste skoleår, opplyser skolen.
Både realfag og språk
Samtidig satser skolen på realfag. I gruppa til Alvilde og Kristina tar alle utenom en realfag i tillegg til tysken. Det gir dem en unik kombinasjon, mener Høie,
Nils Andreas Høie er avdelingsleder for språk ved Stavanger katedralskole.
Foto: Marianne Terjesen / NRK– Vi ser at samtidig som næringslivet etterspør realfag, så etterspør de også språkkompetanse. Språk gir en ekstra kvalifikasjon som er med på å gi dem gode forutsetninger ute på arbeidsmarkedet.
Og næringslivet trenger språkkompetanse, ikke minst i tider med omstilling slik som nå, sier Unni Puntervold Pereira ved Universitetet i Stavanger:
– Språk åpner dører, språk er nøkkelen til kommunikasjon med utlandet. Eksportbedriftene trenger selvfølgelig kvalifisert personale som kan snakke med kundene og forstår deres kultur og tankemåte.
Frykter framtida
Hun underviste i tysk ved UiS i mange år, til de små språkfagene ble lagt ned i 2010. Nå frykter hun at det samme skal skje i den videregående skolen.
– Det er kjempeviktig at elever som velger fransk og tysk og spansk får en sjanse, og ikke bli møtt med, sorry, dere er for få. Vi må verne om de små blomstene i en bukett, de som er fargerike og som kan vise seg å bli veldig viktige i framtida, sier hun.
