Hopp til innhold

– Min kones gravsten skal aldri velte

Gravminner veltet av uvedkommende, vind og telehiv påfører stadig pårørende mye smerte og en stor økonomisk belastning. Hans Ivar Bunæs har funnet en ny løsning som låser gravstøttene i bakken.

Hans Ivar Bunæs

Over hundre graver ble veltet på Hetland gravlund i Stavanger i forrige uke. – En forferdelig tragedie, sier Hans Ivar Bunæs.

Foto: NRK/Alf Bergin

– Etter mine befaringer er konklusjonen at nesten alle gravstøtter i Norge står på halv tolv, sier Hans Ivar Bunæs.

67-åringen mistet kona si i mai i fjor. Etter å ha begravet henne og sørget for et verdig gravsted har han hatt mange vonde opplevelser.

Hans Ivar Bunæs og Egil Kleiven

Hans Ivar Bunæs til venstre og kirkegårdsarbeider i Kolbotn, Egil Kleiven. Her med «jordspydet» som er grunnlaget for oppfinnelsen til Bunæs.

Foto: Ald Bergin / Kirkegården

– Siden det har jeg måttet rette opp gravminnet hennes fire ganger, sier han.

En følelsesmessig og økonomisk påkjenning

Det er han ikke alene om. I forrige uke ble over hundre gravstøtter veltet på Hetland gravlund i Stavanger.

– Dette er fullstendig respektløst og sørgelig. Vi har møtt pårørende i dag som har vært fryktelig lei seg, en del gråter og de synes dette er veldig tungt, sa gravlundsjef i Stavanger kommune, Per Øyvind Skrede til NRK.

I tillegg til de følelsesmessige påkjenningene, fører hærverket ofte til betydelige kostnader for de pårørende. Regningen på en ny gravstein, som gjerne kan komme på 20-30.000 kroner, må du nemlig ta helt selv.

Uvedkommende på norske kirkegårder står for veldig mange veltede gravstøtter, men også naturlige årsaker som vind, storm og telehiv er en belastning for norske kirkegårder.

Tønsberg nye kirkegård

Vinden veltet flere gravstener på Tønsberg nye kirkegård.

Foto: Linn Løkken / NRK

Jente (8) døde da gravstøtte veltet

Bunæs reagerer på at gravstøttene som i dag står på norske kirkegårder lar seg velte så lett.

– En hver gravskjender kan med letthet velte ned et gravminne med sokkel fordi det ikke står ned i bakken. Stenen er så tung i seg selv at det ikke behøves noe særlig kraft for å dytte den over ende, sier han.

At uvedkommende velter gravstøtten og skjender graven er heller ikke verst tenkelig scenarie. I oktober 2011 døde en 8 år gammel jente etter å ha fått en gravsten over seg da hun lekte på en kirkegård. Gravstenen traff hodet hennes og hun døde senere på sykehus, skrev Aftonbladet.

– Man har et juridisk ansvar for at et gravminne kan falle over og skade et menneske eller dyr som ferdes på området. Tilfellet fra Sverige er helt forferdelig, sier Bunæs.

Faksimile Aftonbladet.se

En svensk jente døde i 2011 etter å ha fått en gravstøtte over seg.

Foto: Faksimile Aftonbladet.se

«Jordspydet» kan sikre stødige gravminner

Patent Hans Ivar Bunæs

Dette er selve fjærene som skal stå i gravsten. En fjærtapp blir ført igjennom og blir skrudd inn i sokkelen med muttere og skiver.

Foto: Hans Ivar Bunæs
Åse Skrøvset

Åse Skrøvset er Norges kirkegårdskonsulent.

Foto: Dag Amundsen / Den norske kirke
Gravskjending på Hetland

Gravskjending på Hetland gravlund i Stavanger.

Foto: Ingvill Bjorland / NRK

– Her savner man et system som fester sokkelen ned i grunnen. Det er det som er problemet når det kommer en gravskjender på besøk, sier Bunæs.

Etter at han ble pensjonist har han brukt mye av tiden sin på å finne en løsning for å sikre gravsteder og spare pårørende for den belastningen som følger når en gravsten velter. Han kaller det «jordspydet».

– Jeg har kommet frem til en metode for å gjøre gravstøttene uveltbare. Det er et nyutviklet system som koster bagateller som blir tilbudt nye gravstøtter, sier han.

En tykk fjær som går nesten en meter ned i bakken skal sikre stabilitet, tåle et trykk på 750 kilo, og være immun mot forandringer i grunnen på grunn av tele og forandringer i jordsmonnet.

«Jordspydet»er et rusfritt jordanker. Dette jordankeret har også en mulighet for å kunne sette på flere motvekter helt opp mot 100 kg.

Kirkegårdskonsulent har tro på planene

Norges kirkegårdskonsulent, Åse Skrøvset, har sett Bunæs sin oppfinnelse demonstrert.

– Den virket veldig god. Det er en relativt enkel oppfinnelse som gjør at sokkelen er forankret til bakken på en mye sterkere måte enn i dag. Det skal mye mer til for å velte den, sier hun.

Hun har tro på at «jordspydet» kan løse mange problemer dersom den settes i bruk.

– Jeg tror aboslutt den kan forebygge at gravstener velter både av naturlige årsaker, og dersom noen er ute på gravskjending, sier Skrøvset.

LES OGSÅ: – Svensk prest veltet gravstøtter | Må i fengsel for gravskjending | Menighet i sjokk etter gravskjending

Skal sikre konas grav

Nå håper Bunæs flere vil ta i bruk festeanordningen.

– Det jeg ønsker er at det skal bli en norsk standard. Det trengs. Slik som det er nå er det uverdig å se på alle de skjeve støttene som står, sier han.

Dersom produsenter gir grønt lys til festeanordningen er han ikke i tvil om hva som står først på dagsordenen.

– Det første jeg skal gjøre er å sikre gravstøtten til min kone Bente og mitt barnebarn som døde før det ble født, sier Bunæs.

Gravskjending ved Nidarosdomen

Gravskjending ved Nidarosdomen i Trondheim.

Foto: Karoline Paulsen Årrestad / NRK