Rensker opp til sommerens hageparadis

– Det er mye fint igjen her ennå. her er det mange gode rosenkål som kan brukes til søndagsmiddagen, sier Svein Haaland i Våland kolonihage.

Han er en av dem som koser seg med hagearbeidet på sin parsell i Stavanger. Mye tungt og tidkrevende arbeid, men som gir ham store grønne gleder. Nå begynner det å bli mildere i været, og i kolonihagen på Våland begynner hagefolket å renske opp etter vinteren.

– Nå holder jeg på med en driftsplan over hvor jeg skal plassere de ulike grønnsakene. Det er viktig å bytte, slik at for eksempel potetene ikke kommer opp igjen på samme plass år etter år, sier han.

– Det er på våren grunnlaget for høsten blir lagt, så det er viktig å komme godt i gang, legger han til.

• LES OGSÅ: Gjør om gård til kolonihage
• LES OGSÅ: Hyttestrøm etter fastlandsforbindelse

Nå er det mange som bruker tiden til å beskjære trær og rake opp løv. I tillegg er slutten av vinteren en god tid til å luke bort ugress fordi det er så bløtt i jorda.

Sosialt drøs og hagetips

Tore Johannessen er mest opptatt av blomster. Til nå har han begynt å kjøpe frø, men regner med å bruke mange timer i drivhuset sitt utover våren.

– Det er ikke godt å sette frø ute ennå, for nattefrosten kan ta knekken på blomstringen. Jeg kan bruke tiden nå til å rake og lage det fint, sier han.

Det er også et godt sosialt miljø i kolonihagen. Hver morgen er det mange av mennene som treffes over en kaffetår, der planting, såing og verdensproblemer blir diskutert.

– Det er positivt å ha en plass å gå til, der jeg kan treffe gode kamerater over en kaffekopp, sier Arne Ingvald Byberg.

• LES OGSÅ: Konsentrert idyll i kolonihagen
• LES OGSÅ: Livet i kolonihagen

De mener at den felles interessen for å grave i jorda danner grunnlaget for det gode miljøet.

– Det er kjekt å snakke sammen med andre som er opptatt av å dyrke planter og så blomsterfrø. Vi hjelper hverandre til å dyrke uten sprøytemidler og kjemisk gjødsel, sier Haaland.

Ventelister på kolonihage i Stavanger

Det er fire kolonihager i Stavanger; Våland, Egenes, Strømvik, Rosendal og Ramsvik. Disse er åpne for publikum fra og med 1. april til og med 30. september.

Kolonihagene ble anlagt for snart hundre år siden for å gi befolkningen i den raskt voksende industribyen et pustehull i hverdagen og mulighet for å dyrke sin egen mat.

– Parsellene skal være for folk som ønsker å grave i jorda, ikke for folk som ønsker seg en hytte. De må få tak i det en annen plass.

• LES OGSÅ: Prøver å true seg fram i kolonihage
• LES OGSÅ: – Som en hule i helvete

I Stavanger er det lange ventelister for å få sin egen parsell. Mennene på Våland håper folk er klar over at livet i kolonihage er mer enn hytteliv og kaffekos.

– Det er mye mer arbeid enn folk tror. Det er ikke slik at du kan komme på våren med frøpakken og regne med at alt vokser fint opp til høsten, sier Haaland.