– Betong kan brukes som kalk i jordbruksjord

– Det har alltid vært et farlig stoff, men nå viser det seg at det ikke er farlig i det hele tatt og kan brukes til matproduksjon, sier administrerende direktør i Jærbetong, Tor Magne Kvia.

Betongbedrifter har til nå slitt med å kvitte seg med betongrester fra byggeplassene. Nå viser ny forskning at det som lenge var sett på som farlige avfallsstoffer, kan brukes i stedet for kalk for å lage god jordbruksjord.

– Fra problemavfall til næringsstoff

– I jordbruket trenger de kalk for å få godt med næring til plantene. Vi tilsatte det i jorden i potter i veksthus og på jorder. Det ser ut til å ha fungert veldig bra, sier forskningssjef i Bioforsk Vest, Arne Sæbu.

Forskningsprosessen startet tidlig hos Tor Magne Kvia i Jærbetong. Han fikk ballen til å rulle.

– Det begynte for mange år siden da vi så muligheten til å få bruke det til noe. Det har alltid vært et problemavfall som har vært vanskelig å håndtere, sier Kvia.

Testet forskjellen på betong og kalk

Deretter fikk de i gang et prosjektsamarbeid mellom Jærbetong og Bioforsk vest.

– Da gikk vi i gang med et fullskalaprosjekt. Vi tok nydyrket sur jord med en pH på 4,4 og påførte betongslam på på et område, vanlig jordbrukskalk på et område, og lot et område stå ubehandlet, sier Kvia.

Tallene viste at betongslammet gav en god pH til jorden, på linje med, og noen ganger bedre enn vanlig kalk.

– Dette er i aller høyeste grad en brukende ressurs. Det har blitt kjørt til deponi og ikke brukt til noen ting. Hvis vi kan bruke dette i landbruket er det kortreist og bra, sier Kvia.

Nå ser Kvia videre på hvordan dette skal kunne brukes for fullt i jordbruket.

– En vinn-vinn-situasjon

Sæbu i Bioforsk ser at dette er en typisk utvikling, at det blir forsket på hvordan en kan utnytte flere sider av produksjonen på denne måten.

– Bedrifter som produserer et hovedprodukt har ofte også et biprodukt eller et avfallsprodukt. Da er det viktig å finne ut hvordan vi kan utnytte det på den beste måten, som er miljømessig forsvarlig. Dette er en fin måte å utnytte det på. Det er i resirkuleringstankegangen, som nå blir mer og mer aktuell, sier Sæbu.

Kvia ser flere positive sider ved å kunne bruke tidligere avfallsstoffer til noe fornuftig, og tror det vil være en økonomisk gevinst i bildet også.

– Vi kan slippe å betale for å kjøre det bort, og bonden kan få et billigere materiale å spraye med. Det er vinn vinn, sier han.