Store beslag betyr ikke nødvendigvis endring i bruken

– Narkotikabeslagene er interessante tall, men forteller ikke alt om dopbruken i Norge. Folk ser ut til å bruke like mye eller litt mindre narkotika, sier enhetsleder Anne Line Bretteville-Jensen hos Folkehelseinstituttet.

• Les også: Beslagsrekord for Tollvesenet

Grunnlag for videre studie

– Vi tar disse tallene med oss videre og sjekker nøye ved neste halvår om utviklingen fortsetter. Slike resultater må vi se litt over tid.

– Men blir mørketallene litt mindre mørke av at det gjøres flere beslag?

– Absolutt. Jo mer informasjon vi får gir bedre tall og innblikk i det hele.

– Beslagstallene er en av flere indikatorer vi bruker, fortsetter enhetslederen. Mengden beslaglagt narkotika er en dårligere indikator enn antall beslag, når vi skal si noe om utviklingen. Tilfeldige store beslag kan gjøre store utslag i tallene, men betyr ikke nødvendigvis en endring i bruken.

Så, hva vet forskerne om hvor mye narkotika nordmenn bruker?

Narkotika er ulovlige varer, så det fins selvfølgelig ingen offisielle salgsstatistikker. Enhetsleder Anne Line Bretteville-Jensen i Folkehelseinstituttet (tidligere i Statens institutt for rusmiddelforskning) sier deres undersøkelser over tid viser at feilmarginene er så store at det nærmest ikke er noen vits i å gi noe overslag over hvor mange som bruker narkotika i Norge, og hvor stort markedet er.

– Men disse feilkildene er sannsynligvis relativt stabile fra år til annet, så vi tror at trenden i bruken gir et relativt godt bilde av hvordan narkotikabruken utvikler seg, sier Bretteville-Jensen

Ungdommen bruker mindre

– Vi ser en positiv utvikling i at de yngste ungdommene ser ut til å bruke narkotika i mye mindre grad enn de gjorde rundt årtusenskiftet, fortsetter hun.

– En undersøkelse blant 10.-klassinger viser at 12 prosent av ungdommene brukte cannabis ved årtusenskiftet. Fem prosent svarte at de hadde gjort det i 2001, mens tallet for 2015 var sju prosent. Litt opp, men den endringen er så langt ikke statistisk signifikant.

Det er få ungdommer som bruker hasj regelmessig, viser undersøkelsene. De fleste ungdommene som brukt hasj nylig har gjort det en eller noen få ganger.

Voksne bruker cannabisprodukter mer regelmessig, men også her oppgir de fleste å ha brukt det få ganger.

– Siden 2012 ser vi ikke noen endring av cannabisbruken i den voksne befolkningen.

Store variasjoner i sterkere stoffer

Veldig få voksne bruker heroin i Norge, men de fleste brukerne er såkalte tunge brukere – og relativt sett godt synlige. Forskerne mener heroinbruken har gått ned de siste årene.

– Vi ser at de tunge brukerne går over fra heroin til amfetamin og kokain.

For kokain og amfetamin er rekreasjonsbruken en langt større faktor.

– Kokain har få hyppige brukere, det brukes mest sjelden og i festøyemed. Dataene tyder på at det over tid har blitt flere som bruker kokain enn amfetamin. Men vi ser ikke ut av tallet at antall brukere har økt, sier Bretteville-Jensen.

Dette beslagla tollerne på Svinesund i fjor: