Sjøkreps - Fiskerne regner med fire-fem ganger så god betaling, når lekker sjøkreps fra Kosterfjorden skal serveres på luksusrestauranter i Spania, Frankrike og andre europeiske land. - Foto: Rainer Prang / NRK

Fiskerne regner med fire-fem ganger så god betaling, når lekker sjøkreps fra Kosterfjorden skal serveres på luksusrestauranter i Spania, Frankrike og andre europeiske land.

Foto: Rainer Prang / NRK

Luksusmat redder vestkystfiskerne

Fiskere langs Bohusläns-kysten tror på en lys fremtid med sjøkreps som gourmetmat til europeiske restauranter.

 Gjennom flere år har fiskernes vilkår langs den svenske vestkysten vært preget av dårligere fiske og begrensninger.

Nå ser fremtiden lysere ut enn på lenge, når planene om at nyfangede sjøkreps fra  Kosterfjorden og havet utenfor Smögen skal selges levende som luksusmat i Syd- og Øst-Europa.

Mangedoblet pris

Fiskebåter - Etter mange år med tilbakeslag og begrensninger i fisket ser svenske vestkystfiskere lysere på fremtiden. Et regjeringsoppnevnt prosjekt fra 2004 konkluderer med et stort potensiale for salg av sjøkreps fra den svenske vestkysten til gourmetrestauranter sør og øst i Europa. - Foto: Rainer Prang / NRK

Etter mange år med tilbakeslag og begrensninger i fisket ser svenske vestkystfiskere lysere på fremtiden. Et regjeringsoppnevnt prosjekt fra 2004 konkluderer med et stort potensiale for salg av sjøkreps fra den svenske vestkysten til gourmetrestauranter sør og øst i Europa.

Foto: Rainer Prang / NRK

Et prosjekt som ble startet i 2004 for å bedre kystfiskernes vilkår har beregnet at fiskerne kan fire-, fem-doble prisen på sjøkreps ved levering til andre land i Europa, skriver Bohuslänningen.

Tanken er at fiskerne skal levere levende skalldyr til gourmetrestauranter i Syd- og Øst-Europa.

Frankrike, Spania og de fleste av de øst-europeiske landene er potensielt de beste landingsstedene for levende skalldyr. 

- Gjennom å levere levende sjøkreps kan vi tjene mye mer på fisket. Lenger sør i Europa kan vi ta opp mot 60 euro per kilo (ca 600 SEK) for sjøkreps som vi ellers ville ha fått rundt 150 SEK for på hjemmemarkedet, sier fisker Ingemar Granqvist på tråleren Mira i Fjällbacka til Bohuslänningen. 

Strenge krav til håndtering

Det blir helt nye krav til fiskerne, når sjøkrepsen skal leveres levende. 

Etter å ha plukket krepsen ut av tegnene skal den oppbevares i riktig saltholdig vann og med riktig temperatur ombord. Også surstofftilgang og rensing betyr mye for at sjøkrepsen skal få ypperste kvalitet.

Etterspørselen etter sjøkreps er imidlertid stor, og selv om det kreves noen investeringer ombord i båtene ser de svenske fiskerne  på fremtiden med positivt fortegn etter mange år med tilbakeslag.

At skotske fiskere allerede er i gang med salg av sjøkreps på det samme Europa-markedet bekymrer ikke svenskene.

- Skottenes sjøkreps er mindre og vår vurdering er at markedsprisen kan bli langt bedre for de svenske fiskerne, sier forsker Anette Ungfors ved Tjärnö marinbiologiske institutt utenfor Strömstad som har bistått under utviklingen av prosjektet.

Bak leveringen av sjøkreps som gourmetmat står Västkustfiskarnas service AB, som har hatt støtte av Tjärnö marinbiologiske institutt, EU og Västra Götalandsregionen. 

Byvåpen Strømstad, Bohuslän - Strømstad kommunes byvåpen inneholder en 'hummerkogge'. Skipene gikk i trafikk med levende hummer til Holland på 1600- og 1700-tallet. - Foto: Rainer Prang / NRK

Strømstad kommunes byvåpen inneholder en 'hummerkogge'. Skipene gikk i trafikk med levende hummer til Holland på 1600- og 1700-tallet.

Foto: Rainer Prang / NRK

Gammel tradisjon gjenopptas

Fiske har i hundrevis av år vært av stor betydning for folk på Bohuslänskysten. Strømstad og ved Koster er intet unntak. 

Strømstad kommune har en "hummerkogg" i byvåpenet, som forteller om en aktivitet fra gammelt av, som det nye sjøkreps-prosjektet nå tar opp igjen. 

- "Koggen", som man hadde her på våre kanter i Strømstad under 1600- og 1700-tallet, ble det fraktet hummer i, sier Peter Birgersson, historisk interessert Strømstad-innbygger, til NRK.

En kongelig bestemmelse fra gammelt av sa at dersom man fisket hummer kunne man enten spise den selv, sende den til kongen i Stockholm eller man kunne eksportere hummeren.

- De to første alternativene ga ikke særlig inntekter til fiskerne, og derfor valgte man å eksportere hummeren. Den ble hovedsaklig eksportert til Holland og en seiltur dit tok en uke, forteller Birgersson.

Ombord var det saltvannstanker, og hummeren ble matet under overfarten til Holland.