– Jeg så flyktningene i øynene, og de ble tilbudt umenneskelige og uverdige forhold.
For noen dager siden begynte «Åse» å jobbe på ankomstsenteret i Råde. Hun ville gjøre noe for flyktningene fra Ukraina.
Hun ble ansatt av Link, de som driver mottaksdelen av ankomstsenteret. NRK kjenner idientiteten hennes.
Men allerede første dag hevder «Åse» at hun fikk minimal opplæring, ingen brannøvelse og ikke beskjed om hvor avvik skulle meldes.
Det kom opptil 30 flyktninger om gangen, og de var kun tre personer som var ansatt på posten.
– Jeg måtte ta imot flyktninger som var traumatiserte, eldre, funksjonshemmede flyktninger, og tilby dem ett kaldt telt uten oppvarming og utlufting med møkkete madrasser og tepper. Muggen mat på en skittent matstasjon.
Hun snakker om venteteltet, der flyktningen må være før de blir registrert.
Bøtter med spy og bleier på matbordet
– Det var spybøtter som måtte tømmes, mødre skiftet bleier på matbordet og eldre syke ble ikke tatt hånd om.
Hun anslår at det var kun åtte grader i teltet på det kaldeste. Der ventet flere flyktninger i opptil ett døgn.
– Tanken var å gjøre alt jeg kunne for å gjøre det bedre for flyktningene, men armene var ikke lange nok, omgivelsene var så uverdige, og jeg klarte ikke mer.
En bekjent av henne var utplassert fra Sivilforsvaret for tre uker siden. Da var det 15 personer til samme oppgave som de var tre på denne uken.
Nå har «Åse» varslet både Arbeidstilsynet og Statsforvalteren.
Under ser man bilder av hvordan det så ut da media slapp inn på ankomstsenteret i Råde onsdag.
Kjenner seg ikke igjen
Link mener de ikke har hatt ansvar for ventesonen på utsiden av ankomstsenteret, og at de følger generelle opplæringstiltak i regi av UDI.
– Ventesonen har blitt drevet av Røde Kors. Vi kan ikke uttale oss om det som har vært, men UDI har bedt oss om å bistå med å rydde opp og finne en måte å drive ventesonen på som gjør forholdene bedre, sier daglig leder i Link, Morten Jørgensen.
Ifølge UDI har de ansvar for driften på ankomstsenteret. Men når det gjelder ivaretakelse på venterommet så er det Link som bistår.
Anders Torheim er leder for samfunnssikkerhet og beredskap i Norges Røde Kors. Han sier de ikke har hatt ansvar for forholdene i mottakssonene, men at de har bistått med frivillige i påvente av at UDI skulle finne en langsiktig løsning.
– Vi har gitt psykososial førstehjelp og bistått med praktiske oppgaver i de lokalene som var stilt til rådighet. Det er UDI og Link som har ansvaret for forholdene på Råde.
«Åse» mener også Link sin holdning til flyktninger er kritikkverdig.
– Beskjeden vi fikk fra sjefen var at det var flyktningmottak, og ikke et sted for folk som ønsker å hjelpe. Men at vi skulle være et maskineri som skulle få dette til å gå raskest mulig.
Link avviser påstanden.
– Jeg kjenner ingen i «ledelsen» av senteret som ville forklart driften på den måten som sitert, sier Jørgensen.
UDI: – Føler vi har lyktes
Kritikken har haglet fra flere hold siden de første flyktningene ankom Norge. UDI mener forholdene har blitt bedre og at ventetiden har minsket.
Ifølge UDI er det torsdag registrert 11.000 ukrainske flyktninger i Norge.
– Vi føler vi har lyktes nå, vi har bemannet opp både hos oss og politiet. Nå har vi også døgnåpen registrening, samt flere registreringssteder i landet, sier Vivian Ellingsen Gotaas, seksjonsleder i UDI.
Gotaas understreker at flyktningene ikke skal vente lenger enn maks fire timer, med mindre store mengder ankommer samtidig.
– Vi lar ingen overnatte i ventesonene nå. Vi ser at det kommer folk og hvis vi ikke klarer å registrere de sender vi de på hotell.