Romferga «Columbia» gikk i oppløsning da den skulle inn i atmosfæren etter to uker ved den internasjonale romstasjonen.
Årsaken til ulykken var en liten bit som løsnet under oppskyting. Denne biten skadet det skjøre varmeskjoldet, som dermed ikke klarte å beskytte romferga mot de enorme kreftene, varmen og hastighetene den ble utsatt for på vei ned til Jorda.
Etter ulykken hadde Nasa så mye materiale at de bestemte seg for å nedsette en kommisjon som skulle se på det nøyaktige hendelsesforløpet.
- Rapporten kom like før nyttår og er dramatisk lesing, og ikke hyggelig, forteller romfartsekspert Erik Tandberg ved Norsk Romsenter til NRK.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
Video: Bilder fra oppskytingen hvor en bit løsner og treffer den venstre vingen, selve ulykken hvor romferga «Columbia» går i oppløsning (først fra California og så Texas) og letingen etter vrakdeler.
Les det dramatiske hendelsesforløpet:
- En bit på 60 x 40 cm, som en liten koffert som veide 760 gram, løsnet og traff venstre vingeforkant og slo hull i vingen under oppskyting.
- På vei inn i atmosfæren gjorde hullet på 40 x 40 cm at den ekstremt varme lufta sivet inn i vingens struktur og smeltet seg vei gjennom vingen.
- Vingen datt av.
- Hele romferga kom i aerodynamisk ubalanse.
- Hydraulikken forsvant og de mistet styringen.
- Den ene astronauten prøvde å starte opp to hjelpeaggregater for å få opp hydraulisk trykk igjen og dermed få tilbake styringen.
- På dette tidspunktet var det svært dramatisk i cockpit.
- Etter hvert løsnet cockpiten fra resten av romferga og begynte å rotere.
- 40 sekunder etter at de mistet styringen oppstod det en brist i kabinseksjonen.
- Bristen førte til at atmosfæren og trykket forsvant i kabinen.
- Astronautene satt med åpne visirer på romdraktene og ting gikk så fort at de ikke fikk lukket visirene, slik at de mistet bevisstheten og etter hvert også livet.
Romfarttsekspert Erik Tandberg jobber ved Norsk Romsenter i Oslo.
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX- Dette var veldig dramatisk for dem. Det er indikasjoner på at de forsøkte å gjøre ganske mye for å rette på forholdene, men de hadde jo ikke tid, sier Tandberg.
Belastningene var enormt store. Ulykken skjedde i en høyde av 60 kilometer (et passasjerfly flyr i cirka 10 kilometer) og med en fart på 20.000 km/t.
- Selv om de hadde klart å tette draktene, hadde de omkommet da kabinseksjonen ble revet fra hverandre, forteller Tandberg.
Fra rapporten kom det to konklusjoner:
Den første går på at Nasa i astronauttreningen må fokusere mer på hvordan de kan holde liv i astronautene i stedet for at de skal fokusere på å starte systemer og liknende.
- Men i dette tilfellet hadde de bare 40 sekunder, og da får man ikke gjort mye. En av dem hadde ikke hjelpen på en gang. De var dømt på forhånd, sier Tandberg.
Astronaut Scott Horowitz i cockpiten på romferga '«Discovery». Setet i forkant av bildet.
Foto: NasaDen andre går på at setet og drakten må bli bedre integrert, romdraktene må bli bedre og en del av overlevelsesutstyret må også kunne aktiveres automatisk.
I tillegg ble det bestemt at romferga skal overvåkes bedre under oppskyting.
- Det gjøres nå ved cirka 100 kameraer, både i fly og fastmontert på bakken, sier Tandberg.
Dessuten er det obligatorisk at romferga blir inspisert av mannskapet på romstasjonen når de kommer fram.
«Challenger» vs. «Columbia»
- Har ulykken med «Columbia» noe til felles med ulykken med romferga «Challenger», som eksploderte under avgang 28. januar 1986, altså 17 år tidligere?
- Javisst. I begge tilfeller er det små detaljer som man ikke tenker så mye på som har veldig stor effekt. Man kan godt si at ’små tuer velter store lass’, sier Tandberg.
Det andre de to ulykkene har til felles, er at i begge tilfeller kom kabinseksjonen, hvor cockpit er øverst og oppholdsseksjonen er nedenunder, seg fri fra resten av romfergen.
- Begge deler ble revet løs fra romfergen og astronautene var en stund i live, men døde av forskjellige årsaker etter hvert, sier Tandberg.
(Artikkelen fortsetter under videoen).
Video: Se «Challenger»-ulykken.
Ekstra-materiale:
(Lenkene tar deg til nettradioen. For å komme tilbake til artikkelen, må du klikke deg tilbake. Leser du nyheten på wap på mobilen, bør du sjekke ut nettsiden når du kommer deg til en PC.)
12. februar er det klart for ny oppskyting. Da skal romferga «Discovery» og et mannskap på sju til romstasjonen. Der skal de blant annet installere et solcellepanel og batterier.
