På en scene i det enorme konferansesenteret i Manchester står Labour-leder Ed Miliband og ramser opp navn på såkalt vanlige folk han har møtt den siste tiden, og på løfter for de neste ti årene dersom partiet igjen får regjeringsmakt. Men han er også innom noe skummelt, skummelt for hans eget parti, Storbritannia etter debatten om løsrivelse for Skottland.
– Vi var ikke gjennom disse to årene med debatt for så å forsvinne fra hverandre, sa Miliband.
Ikke uten grunn. For dersom diskusjonen om ytterligere separasjon mellom Wales, England, Skottland og Nord-Irland i Storbritannia fortsetter, kan han risikere å havne i politisk trøbbel – selv om han vinner valget i mai neste år.
Stor i nord
Den store gulroten for de skotske innbyggerne for å bli værende i Storbritannia, var økt makt og innflytelse i Skottland, uavhengig av London og Westminster. Det lovet alle de tre partilederne forut for folkeavstemningen.
Men da statsminister David Cameron gjentok løftet sitt dagen etter at flertallet stemte ned løsrivelsesspørsmålet, sa han også at England, Wales og Nord-Irland skulle få mer makt over saker som angikk dem, på samme måte som i Skottland. Det kom som følge av krav i eget parti, hvor fraksjoner ønsker at skotter skal utestenges fra å stemme over saker som angår de andre landene i unionen, ettersom de på sikt får langt mer innflytelse over egen politikk.
Av Labours 257 parlamentsmedlemmer, kommer 41 av dem fra Skottland og 26 fra Wales – og hvis disse ikke får stemme over viktige saker som angår England, er Labours makt betydelig redusert – en firedel av partiets folkevalgte holdes utenfor. De konservative har på sin side bare én folkevalgt fra Skottland og åtte fra Wales. Labours største frykt forut for avstemningen i Skottland var også tapt innflytelse i mange år fremover.
Mer Storbritannia
Derfor er Labour-leder Ed Miliband ikke fullt så enig med statsminister Cameron og hans parti i en økt oppdeling og regionalisering av makten i Storbritannia. Slik det ser ut nå, vil Skottland få størst innflytelse over seg selv, fulgt av Wales og Nord-Irland som begge har sine lovgivende forsamlinger.
England har ingen form for forsamling, utover at London styrer seg selv. Mange har tatt til ordet for at også England bør få et eget parlament, selv om det ikke har vært flertall for dette tidligere. Særlig i det konservative partiet øker kravene om at skotter ikke skal få stemme over engelske saker, nå som engelske, walisiske og nordirske folkevalgte får mindre å si om skotsk politikk.
I gågaten Market Street i Manchester mener samtlige NRK møter på at det er på tide med mer makt til England, som stadig er det eneste landet i Storbritannia uten en egen forsamling. Flere ønsker seg et engelsk parlament, Manchester er nevnt som et mulig sted å anlegge et fremtidig engelsk parlament. Til nå har det ikke vært noe flertall for en slik forsamling, men etter folkeavstemningen i Skottland har debatten kommet for fullt.
Samtlige NRK møter i gågaten Market Street i Manchester mener engelskmenn har fått for lite å si.
– Det kommer å føre til mer nasjonalisme i dette landet, det er jeg helt sikker på, sier Tony Kroul, som er lite begeistret for hvordan Skottland-saken ble håndtert. Det er som det er åpnet en krukke med slanger, sier Christine Gretta, som er ihuget unionist.
– Folk i Manchester, Newcastle og Liverpool sier «vel, vi bør få mer makt», forferdelig komplekst sier hun og ler oppgitt.
Skal Labour kunne fungere som et regjeringsparti i neste periode, er det avgjørende at partiet kan bruke hele sin styrke, fra alle hjørner av Storbritannia når det er avstemninger.
Partileder Ed Miliband lovet seks store reformer for de ti neste årene i sin landsmøtetale i dag, mange av dem vil han ikke få støtte av de konservative for, og risikerer dermed at de ikke blir innført hvis ikke han kan få med alle sine folkevalgte. Derfor var han helt klar på unionisme, og ikke separatisme i sin tale:
– Det er noen som vil si at det å være walisisk, engelsk og skotsk betyr splittelse, eller å sette oss opp mot hverandre. Tull! Vi brukte de to siste årene til å kjempe for dette, og jeg skal ikke al noen etter å ha brukt de to siste årene drive oss fra hverandre.
Ligger best an på målingene
Det er om lag 200 dager igjen til britene går til valgurnene, etter å ha blitt styrt av koalisjonen av de konservative og liberaldemokratene siden 2010.
På alle meningsmålinger er Labour det største partiet, selv om ledelsen er relativt liten. Derimot er ikke målingene i Labour-ledelsens favør når folk blir spurt om hvem de vil ha som statsminister. Da har britene mer tro på nåværende statsminister David Cameron.
Spørsmålet er nå hvor stor innvirkning forflytningen av makt fra London og til Edinburgh vil ha å si for hvor britene legger stemmene sine. Av de om lag 66 millioner innbyggerne i Storbritannia, bor 56 millioner, eller nesten 85 prosent i England.
Hvis debatten om mer engelsk selvstyre fortsetter, kan Ed Miliband og Labour risikere å vinne valget, men tape makten.
