Mer enn lettkledte jenter

Vi har sett det mange ganger, og synes vi kjenner det: Den fargesprakende paraden med de enorme vognene og figurene, de lettkledte jentene som strutter av erotikk, og tusener av dansere i praktfulle kostymer.

Kort sagt: Verdens mest berømte karneval. Men TV-bildene som flimrer forbi forteller oss svært lite om hva karnevalet i Rio egentlig er.

Se bildene fra årets karneval!

Lang forberedelse

Hun er et av mine sterkeste minner fra karnevalet i Rio. Hun er over 90 og går på krykker, men danser samba som en ungdom og stråler av glede.

Jeg snakker ikke med henne, og vet ikke hva hun heter. Men synet av henne glemmer jeg aldri. Stedet er kulturhuset til Imperatriz Leopoldinense, en av de mest kjente samba-skolene her i Rio de Janeiro.

Skolen holder til i den lutfattige bydelen Ramos i den nordlige delen av byen. Det er i slike områder vi finner karnevalets sjel. For i Ramos og andre fattige bydeler er karnevalet en viktig del av livet – ikke bare i noen få hektiske dager, men året rundt.

Forberedelsene til et et nytt karneval starter praktisk talt så snart det forrige er over. Allerede tidlig på våren er man i gang med å skrive sanger og drøfte ideer for neste års forestilling.

Og utover sommeren begynner den nye sambaparaden å ta form. Det er et stort apparat som er i gang. Mer enn 4000 mennesker deltar fra hver sambaskole, og samlingspunktet for øvingene er den såkalte Quadra-en, kulturhuset, som i de fattige bydelene ofte er det eneste kulturtilbud som finnes.

De fattiges fest

Når karnevalet nærmer seg flytter det meste av virksomheten over i den såkalte sambabyen som myndighetene har bygget i sentrum av Rio. Her er det enorme produksjonslokaler, der de 12 beste sambaskolene kan forberede sin parade.

Og det er litt av en jobb å bygge de enorme vognene og figurene, og ikke minst: Lage fantasifulle og fargerike drakter til de mer enn 4000 deltakere. Dette arbeidet blir gjort av fattige beboere fra de bydelene sambaskolene kommer fra, og gir dermed en kjærkommen inntekt for mange.

– Karnevalet her i Rio de Janeiro er først og fremst de fattiges fest, selv om dette er blitt en begivenhet som trekker folk fra hele verden, sier den 32 år gamle Janiel Sanchez, som jeg møter i sambabyen.

– Vi som bor i de fattige bydelene lever for- og med denne begivenheten – ikke bare like før og under karnevalet, men store deler av året. Jeg, for eksempel, jobber som snekker og altmuligmann for sambaskolen Portela. Det er nå en helårsjobb.

– Titusener av mennesker jobber for sambaskolene – hele eller deler av året. Dessuten gjør disse skolene en stor innsats for de fattige, og er et viktig samlingspunkt for sin bydel. Og da har jeg ennå ikke nevnt det viktigste: Livsgleden som karnevalet gir oss – ikke bare i de fire dagene og nettene som kommer, men året rundt, sier Janiel Sanchez.

Lang tradisjon

Rio de Janeiros karneval har en lang historie. Det kom med de portugisiske koloniherrene, og var populært allerede på 1700-tallet. Etter Brasils uavhengighet i 1822 laget Rio sitt eget karneval, et maskeball etter mønster fra Nice og Venezia.

Der ble det ble danset vals og polka etter tidens europeiske mote, og det var en fest kun for de hvite.

Men fra midten av 1800-tallet fikk den store svarte befolkningen i byen delta. Det skjedde vel og merke nesten 40 år før negerslaveriet ble forbudt i Brasil. Og karnevalets afrikanske røtter skulle ble helt avgjørende for dets utvikling og senere berømmelse verden over.

For å forstå Rio de Janeiro, må man forstå karnevalet, heter det. Og for å forstå karnevalet må man kjenne historien om Praca Once de Junho”, 11. juni-plassen.

”Lille Afrika” ble denne plassen kalt ved inngangen til det forrige århundre, og en sentral skikkelse var ”tante Ciata”, en svart kvinne fra Bahia-området i det nordøstlige Brasil.

Hun ledet religiøse ritualer av afrikansk opprinnelse, og rundt disse ritualene oppsto det en ny type musikk, som skulle bli kjent verden over: samba. I 1916 ble den første offisielle samba skrevet – i tante Ciata’s hus på Praca Once.

Sambasuksess

Samba-en ”Pelo telefone” ble lansert under karnevalet i 1917, og ble en kjempesuksess. Med samba-musikken hadde karnevalet i Rio fått sin egen, originale stemme, en viktig forklaring på at byen i dag regnes som verdens karnevals-hovedstad nummer en.

I 1929 fikk karnevalet en ny dimensjon, da en samba-skole for første gang deltok i feiringen. Det ble en stor suksess, og stadig flere deltok i det årlige opptoget på Praca Once. Etter hvert kom det stadig nye sambaskoler – samtlige av dem i de fattige bydelene av Rio.

Og rundt disse miljøene oppsto det en enorm kunstnerisk og kreativ aktivitet. En viktig del av dette var karnevalssangene, som ble skrevet av lokale ”hus-poeter”, og konkurransen om å lage årets karnevalssamba var intens. Det var ikke bare sambaer som ble skrevet, forresten.

Fra 1930-tallet oppsto den såkalte marchinha, som betyr ”en liten marsj”, og mange av skolene brukte slike sanger i sin karnevalsparade. I 1935 var machinhaen ”Cidade maravilhosa” den mest populære sangen under karnevalet i Rio de Janeiro, og den dag i dag er ”Den vidunderlige by”, som tittelen betyr, Rios offisielle bysang.

I dag er marchinha-tradisjonen borte for lengst, og sambaene som synges og spilles under dagens karnevalsparader er, etter manges mening, døgnfluer som ikke kan måle seg med klassikere som ”Den vidunderlige by”.

Store penger – små plagg

Rio de Janeiros karneval er blitt en enorm pengemaskin, og for byen er det av uvurderlig betydning.

Hvert år kommer det rundt 400.000 besøkende for å ta del i begivenheten, og Rios myndigheter har regnet ut at byens mest berømte attraksjon skaper årlige verdier på rundt en milliard kroner.

Man har også beregnet at rundt 500.000 arbeidsplasser er knyttet til karnevalet – de fleste i turistnæringen.

Og det er den store paraden de aller fleste er kommet for å se. Siden 1984 har den pågått på den såkalte Sambodromen - den store sambastadion, som er tegnet av Brasils verdenskjente arkitekt Oscar Niemeyer.

Anlegget har plass til hele 80.000 tilskuere, og det er sjelden en plass ledig de to nettene de fremste sambaskolene paraderer under karnevalet. 12 sambaskoler har plass i 1. divisjon, og det er en stor opplevelse å se det overdådige opptoget, med mer enn 4000 deltakere i hver parade.

I løpet av to netter deltar altså nærmere 50.000 mennesker i forestillingen på Sambodromen, så det vel ingen overdrivelse når brasilianerne stolt omtaler sitt karneval som ”verdens største teaterforestilling”.

- Pengene ødelegger

Sambaskolene kommer altså fra noen av Rios fattigste bydeler. Likevel lager de en parade som koster dem mellom 10 og 15 millioner kroner årlig. Hvor kommer pengene fra? Noe av inntektene kommer fra billettsalget på Sambodromen og som tilskudd fra det offentlige.

I tillegg gir TV-rettighetene betydelige inntekter, for karnevalet er en av årets store TV-begivenheter her i Brasil, med rundt 100 millioner seere daglig.

Likevel er det blitt stadig mer vanlig at sponsorer går inn med betydelige beløp til skolenes parader. Og ikke alle er like begeistret for denne utviklingen. Ifølge kritikerne fører alle sponsorpengene til en forflatning av karnevalet, og til at den kunstneriske kvaliteten synker.

En av Brasils mest kjente eksperter på karnevalsmusikk, Luis Pimentel, mener pengene har ødelagt mye av kvaliteten på denne musikken. Nå handler det mest om å lage et refreng som gjør sposorene glade, sier han:

– Sambaskolene har mistet all sin betydning for utviklingen av sambaen som kunstart. Deres virksomhet er blitt en butikk, der målet er å få frem et flottest mulig show som kan vises frem på TV. Komponistens rolle er å støtte denne målsettingen – ikke å skape god kunst.

– Tidligere var karnevalet et sted det ble skrevet god musikk, nå skjer det andre steder, sier eksperten.

Sterke følelser

Det er paraden på Sambodromen som har gjort karnevalet i Rio verdensberømt. Men mange mener at det viktigste under denne festen skjer andre steder.

Og for det store flertallet av byens innbyggere er det de tallrike gateparadene som først og fremst setter sitt preg på byen.

Det er nå mer enn 400 slike parader – eller blocos - i Rio under karnevalet, fra kjempeopptog med flere tusen deltakere til en original som har sin egen private bloco under navnet ”Bloco do eu sozinho” – ”Opptoget for meg alene”.

Alberto Figueredo, som leder en bloco i bydelen Lagoa, nær Ipanema, sier det slik:

- Det er dette som er det opprinnelig karnevalet, det folkelige engasjementet, at folk flest går ut i gatene og danser og hygger seg. I dag er det viktigere enn noensinne. Med stadig mer kriminalitet i byen, er det viktig å gi de unge slike tilbud, sier han.

Utskeielser

Og selvsagt er karnavalet en tid for de store utskeielser – ikke minst gjelder dette de mange tilreisende. Brasils myndigheter har i år delt ut 25 millioner kondomer foran den store festen, leser jeg i en avis, og det sier jo noe.

I fire dager og fire netter til ende skal det feires og synges og danses og elskes – en uhemmet folkefest det knapt finnes maken til noen steder på kloden.

Men selv om følelsene er sterke, er det et kjent Rio-ordtak som sier:

”Amor de carnaval naõ dura” – kjærlighet under karnevalet varer ikke...