Hopp til innhold

- Høye lederlønninger vil ødelegge lønnsoppgjøret

Lederlønningene øker mye i en del bransjer. - Umoralske ledere hindrer fornuftige lønnsoppgjør, advarer LO-leder Roar Flåthen.

Roar Flåthen

LO-leder Roar Flåthen godtar ikke for høye lederlønninger.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

I dag kommer nye tall for lønnsutviklingen. Mange ledere har fått mye mer enn andre, blant annet i finansbransjen.

- Lederne må lete opp både moralen sin og ansvaret for helheten, krever LO-leder Roar Flåthen.

Store lønnstillegg

Roar Flåthen er fly forbannet på norske ledere med store lønnstillegg. Få ting gjør større skade på norsk økonomi enn himmelhøy lønnsvekst for en liten gruppe i norsk arbeidsliv, advarer LO-lederen:

Det er ikke småpenger som skal ut hvis lønnsoppgjøret blir en halv prosent dyrere på grunn av signaleffekten fra ledere uten magemål. En halv prosent mer i lønn koster bedriftene nesten seks milliarder kroner.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim

YS-leder Tore Eugen Kvalheim sier det er uaktuelt at bare arbeidstakerne skal være ansvarlige.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Ansatte i varehandelen har hatt dårlig lønnsutvikling, så ikke for lederne deres, etter det NRK erfarer. I dag kommer lønnstallene som skal brukes i årets lønnsoppgjør.


- Ikke bare arbeidstakerne

Og YS-leder Tore Eugen Kvalheim i Yrkesorganisasjonene sier det er uaktuelt at bare arbeidstakere skal være de ansvarlige for norske økonomi.

I fjor ble det betalt ut 1153 milliarder kroner til lønninger, 40 milliarder mer enn året før. YS-leder Tore Eugen Kvalheim i yrkesorganisasjonene og LO-lederen har tilsammen over en million arbeidstakere som medlemmer.

Han ønsker å sikre arbeidtakere en grei kjøpekraftforbedring, men uten at bedriftenes og landets totaløkonomi ødelegges. Da må alle være enige om fornuftige tillegg.

Mer om lønnsutviklingen her i landet.

Lønnsoppgjøret 2011

I år er det mellomoppgjør, først og fremst skal det forhandles om lønn.
Oppgjøret i privat sektor blir sentralt, det vil si at LO og NHO leder forhandlingene, og det blir ikke forbundsvise tilpasninger. Forhandlingsresultatet skal ikke ut på uravstemning.

Fristen for å bli enige uten megling er natt til 1. april. Stat og kommune har frist natt til 1. mai.

Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder for KS

Per Kristian Sundnes er forhandlingsleder for KS.

Foto: Johan B. Sættem

Taperne ser ut til å bli butikkansatte. Anslag tyder på at de hadde en lønnsvekst på under 3 prosent.

Ansatte innen bank og forsikring kan bli vinnere, kanskje med en samlet vekst på rundt 5 prosent. Andre store grupper, som industriarbeidere og offentlig ansatte, ender sannsynligvis ganske rundt gjennomsnittet.

Etter det Aftenposten forstår, risikerer både stats- og kommuneansatte å stille til start i årets lønnsoppgjør med et overheng på rundt 2,5 prosent. Andre store grupper har fra 2 prosent og nedover. Varehandelen har et forholdsvis lite overheng.

- Maks tre prosent

John G. Bernander

- Lite rom for sentrale tillegg, sier John G. Bernander.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

- Hvis frontfaget lander på 3 prosent tillegg, er vi ferdige i kommunene også. Da har vi i utgangspunktet ikke mer å tilby, sier KS-direktør Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport.

Bakgrunnen for arbeidsgivernes tilsynelatende mangel på raushet er det såkalte overhenget, som ifølge KS vil ligge i nærheten av 3 prosent i kommunesektoren.

NHO-direktør John G. Bernander sa det samme om oppgjøret i privat sektor for to uker siden.

- Det er lite rom - om noe - for sentrale tillegg i årets oppgjør, sa Bernander til NTB etter et møte i regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet.