Den gjennomsnittlige årslønnen i Norge steg med 4,3 prosent i fjor. Den svakeste lønnsveksten kom hos ansatte i varehandelen. Blant de organiserte i Virke i denne sektoren, ble veksten på 3,6 prosent.
– Noe av forklaringen kan være at butikkene har færre kontoransatte enn før. De hadde høyere lønn enn de som jobber på gulvet og i kassa. Og dem har det blitt flere av, sier Ådne Cappelen.
Han leder Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU. I utvalget sitter representanter for partene i arbeidslivet og TBU legger fram tallmateriale og bakgrunn om økonomiske forhold.
I motsatt ende av lønnsskalaen finner man de ansatte i finanstjenester. Der hadde en administrerende direktør i lønnsøkning på 16,4 prosent, mens en administrerende direktør i varehandelen så en økning på 0,1 prosent på lønnsslippen sin.
– Finanssektoren er preget av det utbetales store bonuser i gode år. Slik har det vært to år på rad nå, sier Cappelen.
Krever mer til sine
– Verdiskapningen må komme alle til gode, ikke bare lederne, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
Foto: YS– YS godtar ikke denne utviklingen i lederlønningene. Det har skjedd en verdiskaping i samfunnet. Den må komme alle arbeidstakere til gode. Hvis den norske modellen skal fungere, er det viktig at ikke noen blir hengende etter i lønnsutviklingen, understreker YS-lederen, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
Unio, derimot trekker fram at industriansatte er med å trekke lønnssnittet opp.
– I moderasjonsåret 2011 økte industriens lønninger med 4,5 prosent, mens snittet for statsansatte, helsevesen og skole var 4 prosent, sier Unio-leder Anders Folkestad til NTB. Han mener tallene viser at resultatet av sentrale lønnsforhandlinger aldri blir fasiten.
NHO maner på sin side til nye moderasjon i årets oppgjør og sier det norske lønnsnivået er med på å svekke norske bedrifters konkurranseevne.
– Timelønnskostnaden i norsk industri var i fjor rundt 55 prosent høyere enn hos våre handelspartnere, sier NHO-direktør John G. Bernander.
Norge i særstilling
Tallene viser også at det er mindre sprik i lønnsutviklingen mellom ulike grupper. Snittøkningen på 4,3 prosent er høyere enn prisveksten. Og lønningene steg både i stat, kommune og industrien.
TBU-leder Ådne Cappelen påpeker at Norge er i en særstilling.
– I landene rundt er normen for oppgjørene en uendret kjøpekraft. Der er vi for lengst. Og det før lønnsoppgjøret er i havn, sier Cappelen.
