- Jeg bor hjemme, sparer studielån og jobber litt i butikk for å bygge opp egenkapital, sier psykologistudent Silje Rodahl.
Sammen med venninner sitter hun ute på plassen på Universitetet i Oslo og inntar lunsjen. De tar seg ikke råd til å oppsøke kafee. I stedet har de med seg caffe-latten på termos og brødskiver hjemmefra.
Hver måned sparer de et fast beløp for å få nok egenkapital til å kjøpe bolig etter studiene.
Unge blir gjeldslaver
Skrekken er å bli gjeldsslave. Økonomi og fremtidsutsikter er et av temaene de unge studentene ofte diskuterer. De er ikke overrasket over at en undersøkelse fra Finanstilsynet som ble lagt frem i dag viser at mange unge låner veldig mye penger når de kjøper sin første bolig.
Les også:Vet ikke om nedturen blir kraftig
– Husholdningenes gjeld er rekordhøy, og vokser mer enn inntektene, og det er grunn til å uroe seg over gjeldsutviklingen, sier direktør Morten Balterzen i Finanstilsynet.
Finanstilsynet har fastsatt retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis i bankene, hvor 15 prosentsregelen skal være retningsgivende for bankenes utlåns-praksis. Denne regelen brytes ofte, og særlig overfor unge låntakere.
Låner over pipa
Boliglånsundersøkelsen fra Finanstilsynet viser at bankene yter store lån til unge uten særlig egenkapital. Mer enn hver tredje unge boligkjøper under 35 år låner til «over pipa». Belåningsgrad utover 85 prosent ligger på hele 36 prosent i denne gruppen. Dessuten viser Finanstilsynets boliglånsundersøkelse at mange unge tar opp for mye lån i forhold til inntekt. For låntakere under 35 år er gjeldsgraden på hele 329 prosent. Unge låner altså mer enn 3 ganger bruttoinntekten sin. Blant eldre låntakere er forholdet 291 prosent.
– Utviklingen er bekymringsfull, sier Baltzersen.
Les også:
Unge mer sårbare
– Generelt sett ligger det en sårbarhet i høy belåningsgrad, sier finanstilsynets direktør.
Faller boligprisene er det gruppen med høy belåning som vil få økonomiske utfordringer.
I rapporten heter det. «Det er også av stor betydning at belåningsgraden ikke er for høy, slik at banker og kunder har en støtpute mot boligprisfall. Boligretningslinjene har derfor som norm at belåningsgraden ikke skal være høyere enn 85 prosent av boligens verdi. Ved høyere belåning må det enten foreligge tilleggssikkerhet eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering, skriver Finanstilsynet i rapporten.
Bankene svikter oppdragerrollen
Boligprisene har falt litt den siste tiden, men prisene er fortsatt rekordhøye. Det er tøft å være ung og å komme seg inn på boligmarkedet.
Målet til Silje Rodahl og venninnen er å legge seg opp mange hundretusener, slik at de har mer enn 15 prosent egenkapital når de er ferdige med masterstudiene i psykologi og kunsthistorie.
– Mange unge har et sløvt forhold til penger. De tror det ordner seg, og bruker alt for mye på forbruk. De låner litt her og der, reiser mye og bruker mye penger på shopping og på cafe-besøk, sier Rodahl.
Jentene mener at bankene burde være mer sitt ansvar bevisst overfor unge lånetakere. Ved å gi unge kunder alt det de ber om ved de første boligkjøpene, legitimerer de en dårlig holdning til penger, mener studentene.
– Slik sett gjør bankene seg en bjørnetjeneste ved å gi oss unge for romslige lån, sier jentene.
.
