– Jeg føler at tiden har gått fort. Det føles veldig fjernt, samtidig som det føles veldig nært, sier den unge AUF-politikeren fra Rogaland til NRK.
Allerede om kvelden 22. juli ga hun terroren et ansikt da hun fortalte om sin egen flukt fra Utøya til NRKs reporter utenfor pårørendesenteret på Sundvolden hotell.
Lisa svømte fra øya sammen med en venninne og ble reddet av et samboerpar i en privat båt.
– Jeg reiste meg opp og så ut av vinduet. Der sto det en mann med politiuniform og skjøt, fortalte 16-åringen til NRK 22. juli, om de første minuttene av terroren som rammet AUFs sommerleir.
Åtte uker senere husker hun fortsatt detaljer fra minuttene og timene som forandret livet hennes.
– Det vanskeligste er å skjønne at de som er døde er borte for alltid, sier hun.
«Håper alle vet hvor takknemlig jeg er»: Les Lisa Irenes personlige hilsen til samboerparet som reddet henne
– Byrden blir tyngre
Lisa er tilbake på skolebenken på Stavanger katedralskole. Hun forteller at 22. juli på mange måter har gjort henne sterkere.
– Jeg har med meg 22. juli hver eneste dag. Det er vanskelig å fatte omfanget av det som har skjedd. Jeg ønsker at verden skal gå videre, men det er samtidig vanskelig. Når ikke alle er med på å bære byrden blir det på en måte litt tyngre for oss. Jeg skriker ikke etter oppmerksomhet, men syns det er viktig å si at vi ikke er ferdig med det, sier hun til NRK.
Hun forteller at hun ikke sover dårlig om natten, og at hun sjelden tenker på gjerningsmannen.
– Bortsett fra den første natten på Sundvollen har jeg ikke hatt problemer med å sove. Men jeg har ofte hatt en del tanker før jeg legger meg. Det er jo når man skal sove at man egentlig ikke skal tenke på noe, men da kommer minnene. Det som ofte har hjulpet da er å skrive det ned.
– Mange tilfeldigheter
33 ungdommer fra Rogaland AUF reiste på leir på Utøya i Tyrifjorden i sommer. Bare 30 kom tilbake. Tre personer ble drept. Fire andre fikk skuddskader, men overlevde.
I ettertid har AUF-ungdommer fra flere ulike fylker uttrykt at de sliter med dårlig samvittighet for at nettopp de overlevde.
– Jeg har ikke dårlig samvittighet. Mange sier at jeg var så smart, og at jeg tok kloke valg, men jeg tror grunnen til at jeg overlevde skyldes like mye tilfeldigheter som kloke valg. Det tror jeg mange som var på øya den kvelden er enige om, sier Lisa.
22. juli fortalte hun NRK svært inngående om det hun hadde gått gjennom bare timer i forveien.
Hun har ikke orket å se hele intervjuet i ettertid, men holder fast ved at det var riktig å fortelle.
– Jeg gjorde det fordi de hjemme skulle få vite hvordan jeg hadde det. Det viste seg å være nyttig. Den andre grunnen var at jeg ville at folk skulle forstå hvor forferdelig det var, sier hun.
Vil huske
Selv om hun ikke har et godt svar på hvorfor, føler 16-åringen fortsatt et stort behov for å huske detaljer.
– Jeg prøver hele tiden å huske, og ikke glemme noen ting. Enkelte ting har fryst seg fast, som de to likene jeg så på øya. Det er viktig å huske historien.
I likhet med mange andre AUF-ere har hun fortsatt Utøya-båndet rundt håndleddet.
Dagen før terrorangrepet spilte Datarock konsert på sommerleiren. Lisa fikk Bergenbandets signatur på baksiden av armbåndet.
– Båndet minner meg også om de gode tingene ved Utøya. Siden det sitter løst tar jeg det av og på. Det er mulig jeg rammer det inn og henger det på veggen når jeg ser at det blir veldig slitt, sier hun.
– Det er en av de få tingene jeg har som var på Utøya. Jeg hadde ikke så veldig mye med meg da jeg svømte derfra.
Har du tips eller innspill? Kontakt NRKs reportere
