– Vi har et eksempel fra Oslo-området, der en person har vært registrert i DNA-registeret de siste fire årene. Vi har hatt 86 treff på samme personen, altså 86 sporprøver fra åsteder, sier politiinspektør i Politidirektoratet Erik Liaklev.
– Dette er et godt virkemiddel for oss for å bekjempe gjengangerne våre, de som begår mye kriminalitet, fastslår han.
3500 treff på to år
Tidligere var det bare DNA fra de groveste forbrytelsene, som drap og voldtekt, som ble registrert. Fra høsten 2008 ble imidlertid DNA-våpenet tatt i bruk også mot såkalt hverdagskriminalitet.
DNA-spor fra åsted blir sjekket mot registrene med DNA-profilen fra domfelte og mistenkte. Etter reformen i 2008 er det registrert nærmere 3500 treff.
– DNA er med på å gi etterforskerne spor i saken og opplysninger som er utrolig viktige og ressursbesparende for politiet, sier Liaklev.
- Les også:
- Les også:
Leter etter spytt og blod
Å samle inn biologiske spor er møysommelig arbeid. 4000 politifolk har fått grundig opplæring for at prøvene skal bli gode nok til å brukes.
– Det vi leter etter, er biologiske spor som en person har etterlatt på åstedet, det kan være for eksempel blod, hudavskrapninger eller spytt, sier Liaklev.
Også DNA fra ukjente gjerningsmenn blir lagret. Hvis en av dem begår en ny forbrytelse, blir han sjekket opp mot dette registeret. Det var det som skjedde etter flere uoppklarte overfallsvoldtekter på Østlandet.
– En person ble da pågrepet i Drammen og traff mot flere av de eldre overfallsvoldtektene. Vi har nå over 7000 uidentifiserte sporprøver liggende i registeret vårt, som ligger og venter på at personer blir registrert inn, og at disse treffer, sier Liaklev.
