Rundt 50.000 barn føler seg mobbet i den norske skolen, men så langt har ingen skoleeiere blitt dømt for brudd på den såkalte «mobbeparagrafen» - Nå vil en av arkitektene bak endre loven.
– Det er helt uholdbart at loven ikke har levd opp til forventningene. Da loven kom i 2003 så var man overbevisst om at dette skulle bli et tidsskille i forhold til hvordan man tok mobbing på alvor. Det har ikke skjedd, og etter mitt skjønn så må loven evalueres, snarest mulig, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre.
Aspaker sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og hun var med å utforme den såkalte «mobbeparagrafen» som kom i 2003. Denne skulle gjøre at skoleeiere kan dømmes hvis de ikke gjør noe når de vet om at det foregår mobbing. Syv saker har vært prøvd for retten, men ingen har blitt dømt.
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).
Utdrag fra opplæringsloven § 9a-3. Det psykososiale miljøet
Ifølge fjorårets elevundersøkelse blir så mange som 50 000 barn mobbet i den norske skolen. NRK.no har tidligere skrevet om barn som blir så mye mobbet, at foreldre til mobbeofre velger å flytte med barna til andre steder eller andre skoler, ettersom skolen ikke griper inn.
Datteren til Annebeth Eilertsen fra Nordland ble så plaget at trettenåringen ikke fikk sove om kvelden. Og det siste halve året har jenta fått hjemmeundervisning.
VIL ENDRE LOVEN: Elisabeth Aspaker fra Høyre vil endre loven slik at skolene må gripe inn når de blir klar over mobbing ved skolene.
Foto: NRK
– Vi må få en lov som i enda større grad legger vekt på den retten foreldrene må ha til veiledning i forhold til problemer som ungene deres opplever på skolen, og plikten for kommunene og skolene til å handle må presiseres på en helt annen måte, sier Aspaker.
Advokat Odd Drevland har har hatt flere mobbesaker for retten. Han mener rettsikkerheten for barna ikke er blitt styrket, slik tanken var da loven ble endret i 2003.
– Når det blir en bestemmelse der man går ut og lager mer symbolpolitikk enn realitet, så har det ikke styrket rettsikkerheten til barna i skolen i det hele tatt, heller tvert i mot, fremdeles i dag så ser vi stadig groteske tilfeller av mobbing av ungdom, som blir sett på gjennom fingrene, sier Drevland.
Selv har Dreveland kun opplevd at en rettsak med mobbing har vunnet fram.
– Jeg vant frem i en mobbesak på 80-tallet, før loven kom inn. Så vidt jeg vet er det den eneste saken der en skole er blitt dømt til å betale erstatning til en elev på grunn av at man ikke tok tak i mobbingen, sier Drevland.
Han mener at det å utfordre skole og skolevesen for mange er svært tøft.
MENER LOVEN ER TOM: Advokat Odd Drevland mener loven som kom i 2003 er tom.
Foto: John Inge Johansen / NRK
Dysser ned mobbing på skolene
– Selv om man ble oppmerksom på mobbing for flere tiår siden, og har kjørt anti mobbeprogram i skolene, så erkjenner de ikke at mobbing er et problem ved deres skole.
Han forteller om store problemer med å få vitner til å stå fram for å fortelle om mobbingen, og spesielt ved skolene har de problemer med å å få folk til å stå frem for å si at det foregår mobbing ved skolen.
– Vi har sett at man prøver å dysse ned det at en elev blir mobbet. Ofte ber man den som blir mobbet om å skifte skole for å løse problemet, i stedet for at man tar tak i mobberne, sier Dreveland.
– Skoler vil bli dømt
I høst vil kunnskapsdepartementet starte med tilsyn ovenfor skolene for å finne ut hvorfor så få saker blir løftet fram. Stortingsrepresentant Anna Ljungren fra Arbeiderpartiet, mener det vil få konsekvenser for flere skoler.
– Så fort man driver tilsyn og får avdekkket om skolene følger dette punktet i opplæringsloven, da vil vi nok se at det er flere som kommer til å bli dømt på det, sier Ljungren.
Skal varsle kunnskapsministeren
Men Elisabeth Aspaker mener mobbing skal taes like alvorlig som fysiske voldsepisoder. Derfor vil hun få endret paragrafen, og vil snarlig ta kontakt med kunnskapsministeren.
– Jeg kommer til å ta opp saken med Kristin Halvorsen Vi er ikke tjent med lover i Norge som er papirtyggere som ikke fungerer i praksis. Og jeg tror også vi må se på om det må legges inn strengere straffereaksjoner og sanksjoner mot kommuner og skoler som ikke tar fatt i alvorlig mobbing, sier Aspaker.
BER KUNNSKAPSMINISTEREN GJØRE NOE: På syv år har ikke paragrafen som skulle få skolene til å ta tak i mobbeproblemene fungert. Nå vil Elisabeth Aspaker vil ta opp saken med kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
