I dag la Ann-Kristin Olsen frem sin rapport som ser på sammenhengen mellom drapsdømte med kjent psykisk lidelse i Norge.
Flere tragiske hendelser, blant annet trippeldrapssaken i Tromsø, førte til spørsmålet om svikt i tjenesteapparatet kunne vært medvirkende årsak til tragedie.
- Les:
Arbeidsledig og ruset
Utvalget har kommet fram til en gjennomsnittsdrapsmann ved å gå igjennom alle drap de siste fem årene.
– Gjennomsnittsdrapsmannen er en 38 år gammel arbeidsløs mann. Når han dreper er han påvirket av alkohol og han dreper en person i omgangskretsen sin. Drapsvåpenet er som oftest kniv, sier Olsen.
Rus dominerer funnene:
– 49 personer hadde ruslidelser. En trededel av personene i vårt materiale hadde personforstyrrelser. En av fem hadde diagnosen schizofreni eller paranoid psykose, sier Olsen.
Gjennomgått alle drap
I april i fjor oppnevnte regjeringen et utvalg som har gjennomgått alle drap som er begått de siste fem år av personer med kjent psykisk lidelse. I dag kom svaret.
Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen har blant annet sørget for unntak fra taushetsplikt-bestemmelsene for Olsen-utvalget, slik at utvalget skal ha fått tilgang til alle relevante dokumenter.
– Vi har fått tilgang til alle dokumenter og rapporter vi har bedt om. Unntak fra taushetsbestemmelsen har vært avgjørende for at vi har kunnet ivareta vårt mandat, sier Olsen.
Skal lære av feil
Utvalget har gjennomgått alle drap i perioden 2004-2009 med gjerningspersoner med kjent psykisk lidelse.
Deriblant også trikkedrapet på Bislet i Oslo.
Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden. Utvalget har gjennomgått 132 saker fra perioden som var rettslig avklart, og undersøkt i hvor mange saker gjerningspersonen hadde en kjent psykisk lidelse.
Det var bare i 16 saker gjerningsmannen og offeret ikke kjente hverandre.
Formålet med rapporten er å avdekke eventuelle feil som har ført til rutinesvikt og iverksette tiltak slik at disse ikke skal gjenstas, heter det på departementets hjemmesider.
Få drap
Selv om utvalgets hovedkonklusjon er at det skjer få drap i Norge, foreslås en rekke tiltak, blant annet:
- Utvalget mener at voldelig adferd bør være et prioritert tema under behandling av rusavhengige pasienter, spesielt pasienter med alkoholavhengighet eller som er avhengige av benzodiazepiner eller sentralstimulerende stoffer.
- Utvalget mener at personer med kombinasjon av ruslidelser og andre psykiske lidelser bør ha behandling hvor både rusproblem og annen psykisk lidelse behandles integrert av samme enhet.
- Utvalget støtter satsing på aktivt oppsøkende team innen psykisk helsevern.
- Utvalget anbefaler at det utvikles behandlingstilbud tilpasset personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse med stor risiko for voldsutøvelse. Det bør utredes nærmere hvordan personer med kombinasjon alvorlig personlighetsforstyrrelse, rus og gjentatte voldelige episoder kan sikres en bedre oppfølging. Et nært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse- og sosialvesen kan bidra til å sikre tryggere håndtering av dyssosial og utagerende atferd.
- Utvalget mener at helsetjenesten bør vektlegge arbeidet med oppfølgning etter utskriving fra akutt-/døgnenhet. Pasienter med oppfølgingsbehov bør ikke skrives ut uten at ansvaret for den videre oppfølging er avtalt. I dette støtter utvalget samhandlingsreformens visjon om samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer.
- Utvalget anbefaler at det etableres en permanent forskningsbasert ordning for gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge. Formålet bør være å skape en kontinuitet i kunnskapsutvikling og kunnskapsetablering.
