* 4. november 1999: Politiets Overvåkingstjeneste (POT) og
belgisk politi ransaker og gjør omfattende beslag på Stein Viksveens korrespondentkontor i Brussel. Samtidig får han vite at han er siktet for brudd på straffelovens paragraf
90, spionparagrafen.
* Ifølge siktelsen skal Viksveen ved flere anledninger mellom 1962 og 1989 ha overlevert kopier av blant annet NATO-dokumenter stemplet Top Secret og Amnesty-dokumenter til etterretningstjenesten i det tidligere DDR (Stasi).
* 27. mars 2000 gir Oslo forhørsrett forsvarsadvokat Atle
Helljesen innsyn i sakens dokumenter. I april får Viksveen selv innsyn i dokumentene som danner grunnlaget for siktelsen mot
ham.
* 23. oktober 2000: Rettslig avhør av Viksveen i Oslo
forhørsrett. Der kommer det fram at sju tidligere
Stasi-medarbeidere knytter ham til agentnavnet Lanze.
* 15. desember 2000: Oslo forhørsrett fastslår at det ikke lenger er skjellig grunn til å mistenke Viksveen for å ha overtrådt spionparagrafen før 1972, og at det er svekket sannsynlighet for at han spionerte så sent som i 1989.
* 8. januar 2001 innleder påtalemyndigheten rettslig avhør av 13 vitner i Tyskland. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad mener vitneforklaringene styrker mistanken mot Viksveen.
* 15. mars 2001: Borgarting lagmannsrett gir Viksveen og hans arbeidsgiver, Stavanger Aftenblad, tilbake det aller meste av beslaget fra kontoret i Brussel halvannet år tidligere.
* 25. juni 2001: POT avslutter etterforskningen i saken og sender sin innstilling til Statsadvokaten. Ifølge VG mener POT det er grunnlag for spiontiltale mot Viksveen.
* Juli 2001: Førstestatsadvokat Morten Yggeseth sender sin
innstilling til Riksadvokaten, som avgjør spørsmålet om påtale. Ifølge Aftenposten konkluderer innstillingen med at Viksveen må tiltales for forsøk på spionasje, og for samarbeid med den østtyske etterretningsorganisasjonen Stasi.
* 2. november 2001: Riksadvokaten henlegger spionasjesaken mot Stein Viksveen, etter bevisets stilling.