Hopp til innhold

– Har fått ropt «Skal jeg det ikke komme en nordmann» etter meg

SØNDRE NORDSTRAND (NRK.no) Tyrkiske Sener Tirit jobber med å hjelpe folk som ikke klarer seg selv. Men det er ikke alle som ønsker henne velkommen når de ser hvem hun er.

Hjemmehjelp Sener Tirit uttaler seg om å være hjemmehjelp med innvandrerbakgrunn i serie om innvandringsmyter.

Sener Tirit

– Jeg har opplevd å få ropt etter meg «Skal det ikke snart komme en nordmann her og hjelpe meg?» når jeg kommer hjem til folk. Da svarer jeg «Men maten smaker jo det samme», sier Tirit.

– Kjenner skepsisen

NRK.no treffer henne på hjemmehjelpkontoret i bydelshuset på Søndre Nordstrand i Oslo. Hun er i ferd med å gjøre seg klar til morgenvakt i hjemmehjelptjenesten. Den tyrkiske kvinnen kom til Norge for elleve år siden. I fire av dem har hun jobbet som hjemmehjelp, en jobb hun elsker. Tettere på mennesker på hjemmebane kan man knapt komme. Men når man heter Sener og har langt, svart hår og utenlandsk utseende, er ikke nødvendigvis alle som blir like begeistret.


– Noen sier rett ut at de ikke vil ha hjelp av en innvandrer, mens andre ikke sier det, men man skjønner at de vil si det. Man kjenner skepsisen, føler blikket, og ser det på måten de hilser. En gang ble jeg kastet ut av kjæresten til en bruker. Det var ikke noe hyggelig. Men de aller fleste er hyggelig, sier Tirit.

I NRK.nos serie om myter om innvandring
denne uken, er turen kommet til påstanden «Nordmenn er et åpent og inkluderende folkeslag». Professor Jon Rogstad ved Fafo betegner dette som en såkalt «tveegget nektelse» i dagens Norge:

På den ene siden har man flertallet av befolkningen som ikke ser på seg selv som rasistisk, heller åpen og inkluderende, men som samtidig har klare forestiller om hvilke verdier det norske samfunnet er bygget på.


Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

På andre siden står minoritetsbefolkningen, som i liten grad føler seg utsatt for rasisme, men som har personlige erfaringer i bagasjen som tilsier at erfaringer med rasisme er utbredt. I et intervju med NRK.no i dag gikk han ut og kalte nordmenn for politisk korrekte til å tørre å snakke om rasisme, og at begrepet er for betent til å brukes i norsk innvandringsdebatt.


Hvert år måler Statistisk Sentralbyrå (SSB) nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Ifølge forsker Svein Blom, som leder studien, er det mest betegnende at nordmenn ikke klarer å enes om sine holdninger til innvandring.

– Majoriteten inntar som oftest velvillige holdninger, mens et ikke ubetydelig mindretall, som er varierende i størrelse etter spørsmålet som stilles, inntar skeptiske eller kritiske holdninger, sier Blom til NRK.no.

– Innvandrerne bør tilpasse seg

Jon Rogstad

POLITISK KORREKTE: Forsker Jon Rogstad mener nordmenn er for politisk korrekte til å snakke om rasisme.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

Mest positive er nordmenn til innvandrernes innsats i det norske arbeidslivet, hvor tre av fire svarer ja. Det er også opp mot ni av ti som mener at innvandrere bør stilles likt med den øvrige befolkningen når det gjelder muligheter på arbeidsmarkedet. Mest negative er man til innvandrernes lovlydighet og omgang med velferdssystemet:

Tre av ti sier seg enige i påstandene om at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger.


Blom trekker også frem responsen på påstanden «Innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig». Over halvparten sier seg helt eller nokså enig i dette, mens bare en tredjedel er uenig.

– Minner om assimilering

– Jeg tolker svaret som at flertallet mener innvandrere primært bør tilpasse seg mottakerlandets kultur og livsstil, fremfor å dyrke og videreføre egen kultur. Det er en form for tilpasning som gjerne blir kalt «assimilering», og i historisk tilbakeblikk ikke alltid applauderes, for eksempel i forhold til samene, sier Blom, men legger til:

– For øvrig er det nok liten tvil i befolkningen om at det ses som en forutsetning for integrering at innvandrere lærer seg og sine barn norsk, og anstrenger seg for å komme i arbeid for å unngå å belaste norske velferdsordninger.


I sin doktorgradsavhandling så forsker Joshua Phelps på oppfatninger i majoritetsbefolkningen, altså flertallet i Norge, om hvordan de bedømte sitt eget ansvar for å drive frem integrering.

– Man har kulturell innsats, som handler om en innrømmelse av at den norske kulturen skal forandres eller kan forandres i møte med andre kulturer. Det handler også om å vise respekt og jobbe aktivt for å akseptere andre normer og tradisjoner som innvandrere tar med til Norge, sier Phelps.

Den andre faktoren er strukturell innsats, som vil si hva majoritetssamfunnet bør gjøre for at innvandrerne skal fungere i Norge.


– Vi fant ut at folk som identifiserer seg med et større og mer globalt samfunn enn kun det norske nasjonale området, er mer positive til at integreringen skal fungere, sier Phelps.

Disse er mest skeptiske

I motsatt ende av skalaen er de som holder enhet, uniformitet og tradisjoner høyt, eller de som mener det skal være et hierarkisk system mellom grupper.

– Disse er mer negative til integrering, sier Phelps.

Phelps gjorde også en annen studie der man påviste at folk som oppfattet innvandrerne som én samlet gruppe var mindre positive til å hjelpe til å integrere innvandrere.

Samtidig fant gruppen ut at folk som oppfatter at innvandrere selv har positive intensjoner med å la seg integrere, er mer tilbøyelig til å være med å jobbe aktivt for dette.

Ifølge Blom i SSB er det også gjennomgående trekk som skiller de mest innvandrings- og integreringsvennlige, og de som er mer skeptisk. Unge, kvinner, høyt utdannede og sentralt bosatte personer er mest positive. Og jo mer kontakt man har med innvandrere i det daglige, jo mer positivt indikerer undersøkelsene at man er.

Skeptisk til å få inn i familien

Samtidig sier én av fire at det ville vært ubehagelig å få en person med innvandrerbakgrunn som svigersønn eller svigerdatter.

– Dette henger kanskje sammen med at rollen som foreldre ville implisere ansvar for egne barns beste og plikt til å advare mot potensielle problemer de ikke selv er i stand til å forutse. Men dette blir spekulasjoner, sier Blom.

Kun en av ti syns det ville vært ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. Tilbake på Søndre Nordstrand sier Sener Tirip at hun tror de fleste nordmenn er åpne for innvandrere, til tross for noen negative erfaringer.

– Da jeg var ny her og slet med norsken, var nordmenn veldig tålmodige. Jeg syns nordmenn stort sett er veldig greie og åpne. Og jo lenger vi innvandrere er her, jo bedre vil det bare bli. Jeg tror ikke mine barn vil oppleve det jeg har opplevd som har vært negativt, sier hun.

AKTUELT NÅ