Fikk beskjed om at algeriske myndigheter ikke måtte angripe

I dag klokken 12 var berørte, pårørende og støtteapparatet i Statoil samlet til sørgeseremoni i Håkonshallen i Bergen. Fem flagg blafret på halv stang utenfor hallen, ett av dem for stefaren til Heikki Holmås.

– Det var en veldig fin stund, for det var den første muligheten vi som pårørende fikk til å møte de som kom seg unna, og familiene deres pluss alle de andre som har vært berørte av denne terroraksjonen, forteller Holmås til Jarle Roheim Håkonsen i Dagsrevyen mandag.

– Hvor var du da du fikk greie på at stefaren din var fanget som gissel?

– Jeg satt i et møte på Utenriksdepartementet sammen med en rekke folk og diskuterte utdannings og utviklingspolitikk. Så kom rådgiveren min inn og sa at jeg måtte ringe til min mor, og at det hastet veldig.

Ringte moren

Moren hadde forgjeves forsøkt å få tak i Heikki. Da han ringte tilbake, fikk han sjokkbeskjeden.

– Jeg fikk beskjed om at Tore var tatt som gissel. Gisseltakerne hadde gitt beskjed om at hun måtte gjøre det. For det var avgjørende at algeriske myndigheter ikke angrep gisseltakerne, for da ville gislene bli skutt, forteller Holmås.

– Dette ga jeg selvfølgelig umiddelbart beskjed om til de som hadde ansvaret i Utenriksdepartementet, og de som hadde ansvaret for operasjonen.

Utviklingsminister Holmås forteller at han ga klar beskjed om at han ikke kunne være involvert i noen som helst beslutning. Fra det tidspunktet fikk han informasjon som pårørende, ikke som minister.

– Gisseltakerne ga beskjed om at gislene ville bli drept, likevel gikk algeriske styrker til angrep, Tenker dere på at noe kunne vært gjort annerledes?

– Det er alltid ting som kunne vært gjort annerledes. Og jeg synes det er veldig bra at Statoil nå går gjennom alt. For oss er det bare en ting som teller, og det er at Tore er død, og det får vi ikke gjort noe med. Da er det ikke vits i å bruke tanker på det heller. Da er det bedre at vi tar vare på hverandre i stedet, svarer Holmås.

Fikk dødsbudskapet på jobb i Chile

Statoil bekreftet fredag 25. januar at Tore Bech (58) var blant de drepte etter terrorangrepet i Algerie.

Holmås fikk dødsbudskapet i Chiles hovedstad Santiago hvor han deltok på et møte om rettferdig fordeling.

– Jeg har grått mine bitre tårer sammen med resten av familien før jeg bestemte meg for å reise. Jeg tenkte at det var riktig å gjennomføre jobben her oppe i sorgen, både fordi vi fikk beskjed fra politiet om at det kunne gå lang tid før identifisering kom på plass, og at det kunne gå lang tid før han kom hjem, sa utviklingsministeren til NTB for en drøy uke siden.

– Føles helt uvirkelig

Tore Bech var plassjef ved anlegget i In Aménas.

Tore Bech giftet seg med mor til Heikki Holmås i 1981 da Holmås var åtte år. Han sier at Tore Bech var en stor del av hans oppvekst og at de hadde et godt og nært forhold.

– Under minneseremonien i dag, sa Statoil-sjef Helge Lund at Tore Bech var en respektert og omtenksom leder som behandlet alle likt. Hvordan var han som stefar?

– Først må jeg bare si at det var veldig fine ord, og jeg tror det er riktig. Det føles helt uvirkelig at han er vekk. Vi satt der hele familien i dag og så tenkte vi at nå er det akkurat som han skulle dukke opp. Men det gjør han jo ikke. For han er død.

– Det er veldig mange gode minner, og det er fremdeles sånn at når vi drikker saft som han har laget, så tenker vi: Hvem skal lage saften. Hvem skal gjøre alle de tingene, og være den personen? De gode minnene er det heldigvis ingen som kan ta fra oss, sier Holmås.

Disse Statoil-ansatte ble drept i terroraksjonen:

• Alf Vik (43) fra Austrheim/Grimstad
• Hans M. Bjone (55), Brandbu
• Tore Bech (58), Bergen
• Thomas Snekkevik (35), Austrheim/Bergen
• Victor Sneberg (56), Sandnes/Manndalen