Et pilotforsøk i Porsangerfjorden med to tonn kalk i 2009 viste at ny tareskog vokser fram under ett år etter at kråkebollene er fjernet ved hjelp av brent kalk.
- BAKGRUNN:
Etter to år registrerte forskerne fem tarearter, et stort antall fiskeyngel og smådyr i områdene som ble kalket.
Vellykket
Forsøket var så vellykket at HI gikk sammen med Norsk Institutt for vannforskning og Universitetet i Tromsø for å teste ut forsøket i stor skala. I sommer skulle 200 tonn kalk slippes ut på fem områder i Porsangerfjorden. Men forsøket er stanset av miljømyndighetene.
Miljøverndepartementet har gitt Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) medhold i at forsøket ikke bør gjennomføres.
- LES OGSÅ:
KLIF mener at ulempene ved å bruke etsende brent kalk er større enn fordelene, og krever at metodene må forbedres for å gi tillatelse til å slippe ut 200 tonn kalk i fjorden.
– Tynt begrunnet
Avslaget blir møtt med hoderystelse av prosjektleder Hans Kristian Stand.
– Vi hadde aldri trodd at vi på det nivået skulle bli møtt med et så tynt begrunnet avslag. Vi ønsket å få tareskogen tilbake i så store områder at det naturlige dyrelivet kunne få reetablert seg i større skala. Da ville vi sett om det var mulig å få opp økosystemdynamikken i tareskogen slik at også kråkebollespisere kunne etablere seg. Det nytter ikke på de små flekkene vi har testet ut til nå, sier Strand til NTB.
- LES OGSÅ:
Overlever
Han stiller seg uforstående til at miljøvernmyndighetene aksepterer omfattende bruk av plantegiften rotenon i norske lakseelver men ikke et kontrollert forsøksprosjekt med brent kalk.
Rotenon tar liver at alle levende organismer. De fleste arter overlever kalking.
– I avslaget skriver KLIF at kalken er sterkt etsende og tar livet av andre arter. Det er så feil som det kan få blitt. Vi har dokumentert en overlevelse på 98 prosent blant organismene som ikke er mål for kalkingen, sier Strand.
- LES OGSÅ:
– Mangelfull metode
Pål Inge Hals, som behandlet søknaden i KLIF, sier at de ikke har noe å legge til i sin begrunnelse for avslaget.
Han mener det blir «litt drøyt» å sammenligne rotenonbehandling med utslipp av kalk i et forsøksprosjekt. KLIF har fått medhold i en føre-var-tilnærming på bruk av brent kalk.
– Vi peker også på at områdene som skal kalkes er noe mangelfullt undersøkt på forhånd. Vi mener også at metodikken kunne vært bedre utviklet og at man burde sett mer på alternative metoder, sier Hals, som understreker at dette ikke er et prinsippavslag for bruk av kalk mot kråkeboller.
- LES OGSÅ:
Nedbeitet
Over store områder i nordnorske fjorder har tareskogen forsvunnet de siste 40 årene som følge av kråkebollenes herjinger.
Kysttorsken som gyter og har sine oppvekstområder i fjordene er så kraftig på retur at forskerne de siste åtte årene har foreslått nulluttak for å spare på bestanden.
I prosjektbeskrivelsen av Fjordkalk-prosjektet antyder forskerne at storskalakalking av alle de berørte områdene kan koste 2 milliarder kroner, men at investeringen kan være nedbetalt i løpet av to til fire år dersom tareskogen kommer tilbake og gir livsgrunnlag for kysttorsk og andre arter.
Gir ikke opp
Administrerende direktør i Havforskningsinstituttet, Tore Napstad, sier at de ikke legger bort tanken om å prøve ut metoden.
– Vi registrerer at Miljøverndepartementet og KLIF sier nei, men vil over ferien vurdere hvordan vi kan gå videre med prosjektet, sier Napstad til NTB.