Hopp til innhold

Skredsekk redder halvparten

De siste årene har det vært tre skredulykker i Norge hvor skredsekker er involvert. To omkomne hadde skredsekk, to omkomne hadde det ikke.

Snøras på Middagstinden

Det tok en time før en av de overlevende etter raset på Middagstinden fikk varslet redningspersonell om hva som hadde skjedd.

Foto: Marita Bolle Andersen

I tillegg var det to overlevende med skredsekk i disse ulykkene. Det forteller skredekspert Kjetil Brattlien i NGI.

– Basert på disse tallene er det 50 prosent overlevelsessjanse med skredsekken, men det er viktig å understreke at det er vanskelig å lage statistikk ut fra så små tall, sier Brattli.

Den ene av de omkomne i lørdagens ulykke på Middagstinden i Tromsø hadde på seg skredsekk. Den skal ha blitt utløst, men denne gangen hjalp det ikke.

Kjetil Brattlien

Skredekspert Kjetil Brattlien i NGI.

Foto: NRK

De fleste dør av skadene de får

Statistikk fra Europa viser at det er en overlevelsesgrad på 98 prosent for de som har sekk og blir tatt av skred.

Brattlien viser til at de fleste dødsfall i skredulykker kommer av alvorlige skader som en sekk ikke kan hjelpe med.

– En tredjedel av dem som dør i skred i Norge dør av mekaniske skader. Det er ofte fordi terrenget er så farlig at de involverte rett og slett slås i hjel, sier han.

(Teksten fortsetter under bildet.)

skredsekk illustrasjon

Skredsekken skal gjøre at skiløper flyter over massene og ikke begraves av snøen.

Foto: ABS Avalanche Airbag

Store snømasser i bevegelse

Foreløpig er det usikkert hva som utløste skredet på Middagstinden og hvorfor den ene av de to omkomne ble begravd selv om han hadde skredsekk.

Mandag håper Røde Kors og andre beredskapsetater å få undersøkt skredområdet på Kvaløya i Tromsø.

Jens Morten Øvervoll, skredleder Tromsø Røde Kors, var med på redningsarbeidet lørdag. Han beskriver store snømasser som har vært i bevegelse.

– Det er et veldig stort skred vi kom opp til. Uvanlig stort til å være et skiløperskred. Det er mye snømasse som er samlet i bunnen, sier han.

Begravd av massene

Raset som gikk i det populære turområdet hadde en lengde på mellom 60 og 650 meter og en bredde på mellom 100 og 200 meter. De to omkomne ble funnet på én meters dyp, og på mellom 2,5 og tre meters dyp.

  • SE VIDEO:(Teksten fortsetter under videoen.)
    Video To menn omkom etter snøskred på Kvaløya

    To menn omkom etter snøskred på Kvaløya

Brattlien sier at det er mange faktorer som kan bidra til at skredsekken ikke redder liv når raset først har gått.

– Ski og staver kan være med på å dra personen under snøen. Dersom man blir tatt og ligger på overflaten kan en andre bølge med snø begrave personen dersom han sitter fast i massene, sier skredeksperten.

Erfarne turgåere

Brattlien mener at det bare er én måte å unngå å bli tatt på, selv om man skulle ha alt sikkerhetsutstyr som finnes.

– Det betyr at man ikke må kjøre for bratt. Vi må kjenne skredfaregraden og vi må tenke konsekvens. Hva skjer om det går skred nå, avslutter han.

De fire som gikk sammen på Middagstinden lørdag var alle vante turgåere og hadde det siste og beste innen skredutstyr.

– Det virker ikke som om de har sett tegn på at dette kunne være skredfare. Da hadde de nok snudd lenge før, sier Jens Morten Øvervoll i Tromsø Røde Kors.