Harstad kirke bar søndag preg av at det er nøyaktig et halvt år siden terroren 22 juli.
Av dem som mistet livet på Utøya var fire fra Troms. Søndag ettermiddag ble det avholdt minnemarkering i Harstad kirke for å minnes ofrene – og for å fokusere på å gå videre etter terroren.
– Vi skal gå videre
– 22 juli må aldri glemmes, men vi må gå videre, sa tidligere justisminister Knut Storberget, som var til stede i kirka, og som karakteriserer markeringa som en sterk opplevelse.
– Når man er igjen i live, og har opplevd store tap, så skal man gå videre. Uansett om det føles ubønnhørlig eller godt. Og minnemarkeringa i dag var en flott anledning til å styrke hverandre for å gå videre, sier Storberget.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
«Størst av alt er kjærligheten»
Markeringa ble arrangert av Støttegruppen for 22. juli i Troms, Harstad kommune og Kirken i Harstad, under temaet «Men størst av alt er kjærligheten».
Utenfor kirka var det plassert ett lyshjerte, hvor de som hadde roser med seg fikk muligheter til å legge blomstene i. 77 lys ble tent, ett for hver av dem som omkom den 22. juli.
- Les også:
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Viktig for de etterlatte
Av de 40 ungdommene fra Troms som var på AUFs sommerleir på Utøya, mistet fire livet. Gunnar Linaker og Anders Kristiansen fra Bardu, Simon Sæbø fra Salangen, og Johannes Buø fra Svalbard.
Gunnar Linaker var fylkessekretær for AUF i Troms. Hans far, Roald Linaker var sterkt berørt etter markeringa, som han mener var viktig for de etterlatte.
– I dag kjennes det litt nervøst ut, men mest av alt godt. Det kjennes godt for jeg møter mennesker som har vært viktig for oss som familie, og for de pårørende.
Jeg møter familie og gode venner som bryr seg. Jeg vet folk som har bedt for oss og som har tenkt på oss. Det har båret oss gjennom en vanskelig tid, sa Linaker.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vil vise at samfunnet står sammen
Sogneprest i Harstad, Carl-Ove Fæster, håper markeringa bidrar til at man ikke glemmer de som sitter igjen med sorg etter tragedien.
– Denne minnemarkeringa er jo et uttrykk for at vi som samfunn står sammen med dem som er berørt av terroren. Av og til er det viktig å stanse opp, fordi vi andre går så fort videre med våre liv og vår hverdag, sier Fæster.