I fjor ble bare halvparten av bjørnene som ble registrert i Finnmark
foregående år funnet igjen. Det vanskeliggjør reguleringa av bjørnebestanden.
Magne Asheim ved SNO i Kirkenes ber derfor folk som finner spor etter bjørn om å melde fra til naturoppsynet
– Vi ønsker at de ringer Statens naturoppsyn så snart som mulig. Da får vi mulighet til å dra dit, og så leiter vi etter hår og ekskrementer etter bjørnen, sier Asheim.
- Les også: Fant rekordstor bjørnebæsj
- Les også: Her er helgas største Finnmarksattraksjon
DNA-sporing
Målsetningen er å finne hår eller skit fra en størst mulig andel av bjørnene som ferdes i fylket. Innsamlingen gir informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse og bestandsstørrelse, fordi DNA kan identifisere art, individ, kjønn og eventuelt slektskap.
DNA-registrering er tatt i bruk som overvåkningsmetode i tillegg til hileting, sporing på vårsnø, observasjoner og kadaverfunn.
– Bjørnen er vanskelig å telle, men etter at DNA-metoden kom, så kan vi samle møkk, så vi finner ut hvor mange det er, sier Asheim.
Innsamlingen viser også hvor bjørnen ferdes og kan avdekke lange vandringer, som en særlig ser hos hannbjørner. Resultatet av innsamlingen har også betydning for jaktkvotene, skriver Fylkesmannen på sine nettsider.
- Les også: Plukk en bjørneskit – vinn premie
– Putt det i en plastpose
– Hva skal man gjøre hvis vi finner bjørnelort da?
– Da kan du ta en bit på størrelse med en kaffekopp i en plastposte og ta den med hjem, for så å gi den til oss, sier Asheim.
Det skal ikke være så vanskelig å kjenne igjen bjørnens avføring.
– Man kjenner det igjen på mengden. Det er møkk med stor diameter og store ruker. Man kan gi det til oss, så kan vi se nærmere på det. Seiere på sommeren er det mye bær, så da kan det være bær-rester i møkken, forteller Aasheim.
- Les også: Ber elgjegere samle bjørnebæsj