Hopp til innhold

Så nær kysten fraktes atomavfall

I fjor passerte et skip lastet med atomavfall langs Norskekysten, uten at norske myndigheter var informert. Fremdeles går det skip med høyrisikolast uten at norske myndighetene vet hva som er om bord.

Seilte langs Norge.

Her seilte den russiske båten «MCL Trader» med atomavfall forrige uke, ifølge radarplottene til nettstedet marinetraffic.com. Atomavfallet ble fraktet langs hele Norskekysten på vei til Murmansk for videresending til Sibir.

Foto: Skjermdump

Høsten 2009 gikk det russiskregistrerte skipet «MCL Trader» langs hele Norskekysten med atomavfall fra Polen til Murmansk i Nordvest-Russland.

Den gang fikk ikke norske myndigheter beskjed om den farlige lasten til det 4236 tonn dødvekttunge skipet.

– Årsaken er et smutthull i regelverket som gjør at båter under 5000 brutto registertonn slipper å rapportere hvilken last de har, forklarer fagarbeider innen skipssikkerhet og beredskap i Bellona, Sigurd Enge til NRK.no

– Urovekkende

Får man en ulykke her, er det tilfeldigheter som avgjør om man kjenner til hvilken last som er om bord. Er det atomavfall har vi ingen tilstrekkelig beredskap eller trent mannskap til å spa atomavfall i fjæra.

Sigurd Enge, fagarbeider innen skipssikkerhet og beredskap i Bellona
Sigurd Enge, rådgiver i Bellona

Sigurd Enge, rådgiver i Bellona.

Foto: Harald Krogtoft / NRK

Ifølge nettstedet marinetraffic.com var skipet forrige uke igjen langs Norskekysten. Om bord var last kategorisert som «Cargo Hazard A (Major)», noe som kort fortalt betyr farlig last.

Heller ikke denne gangen kjente Kystverkets trafikkstasjon i Vardø (VTS) og Statens strålevern alle detaljene om lasten.

Ifølge Bellona går skipene nærmest mulig Norskekysten for å spare drivstoff. For miljøorganisasjonen er skrekkscenarioet at slike skip skal få problemer langs den værharde kysten.

– Skipene kan gå helt inn til territorialgrensen på 12 nautiske mil fra land. Her er det fri ferdsel for skipene under 5 000 brutto registertonn. Får man en ulykke her, er det tilfeldigheter som avgjør om man kjenner til hvilken last som er om bord. Er det atomavfall har vi ingen tilstrekkelig beredskap eller trent mannskap til å spa atomavfall i fjæra. Atomavfallstransporten inn til Murmansk har verken vi myndighetene oversikt over og er derfor et ukjent trusselbilde, sier Enge.

Frakten av den livsfarlige lasten skjedde paradoksalt samtidig som det årlige møtet i den norsk-russiske atomkommisjonen. Mens statssekretær Erik Lahnstein møtte russiske kolleger i Murmansk, seilte «MCL Trader» med høyrisikolast utenfor Øst-Finnmark.

– Vi har bedt russerne om en avtale som sikrer oss varsling, og russerne er ikke prinsipielle motstandere av det. Problemet for dem er regelverket. Så lenge frakten skjer i internasjonalt farvann, er ikke Norge en part i saken. Dessuten er det også et tredjeland involvert, nemlig landet der lasten kommer fra, sier Lahnstein til NRK.no

Vi har bedt russerne om en avtale som sikrer oss varsling, og russerne er ikke prinsipielle motstandere av det. Problemet for dem er regelverket.

Erik Lahnstein, statssekretær i Utenriksdepartementet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nok til 18 atomvåpen

Vakthold

Tungt bevæpnet politi holdt vakthold før atomavfallet ble fraktet fra Gydnia i Polen og til Murmansk langs Norskekysten.

Foto: National Nuclear Security Administration

Amerikanske myndigheter er derimot opplyste om lasten. National Nuclear Security Administration (NNSA) skriver at frakten langs Norskekysten er et ledd i flere forsendelser med 450 kilo med høyanriket uran som er brukt som brensel i Polen.

– Det kjernefysiske materialet, nok til 18 kjernefysiske våpener, ble sendt tilbake til Russland i en serie på fem forsendelser over tolv måneder, skriver NNSA og opplyser at på det meste har 187 kilo høyanriket uran vært om bord.

På hjemmesiden får man også se hvordan tungt bevæpnet politi holdt vakt ved lasten før den ble sendt fra Polen og nordover.

Bellona er svært bekymret for situasjonen.

– Norske myndigheter må være mer proaktive både overfor avsender- og mottakerlandene. Det gjelder også i forhånd til USA som er med og sponser dette. Man er pliktig å varsle kyststatene som blir berørt av denne typen frakt, framholder Enge.

Ber NATO om hjelp

Erik Lahnstein

Erik Lahnstein, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Foto: Sven Erik Dahl/Samfoto

Statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet vedgår at situasjonen er vanskelig.

Samtidig understreker han at norske myndigheter jobber med saken.

– Vi er klar over at denne typen transport gir økt risiko og vil fortsatt jobbe med saken. Det er ikke mange båter som brukes til denne typen frakt, så de har god oversikt over hvilke båter det gjelder og kjenner godt til dette skipet. Nå vil vi ta saken opp med våre allierte, avslutter Lahnstein.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.