Antall sengeplasser i psykiatrien er betydelig redusert de senere årene.
– Dette er særlig kritisk for de de dårligste psykiatriske pasientene som skrives ut alt for tidlig, sier overlege Maria Sigurjonsdottir ved Regional sikkerhetsavdeling, Helse Sør-Øst.
I følge opptrappingsplanen for psykisk helse skulle det bli flere sengeplasser i psykiatrien. Istedet har det motsatte skjedd - en nedbygging i samme periode.
Mellom 1996 og 2008 har nesten hver fjerde plass blitt borte. Antall sengeplasser er redusert fra 6280 til 4769.
Undersøkelsen som overlege Maria Sigurjonsdottir har publisert det siste nummeret i Tidsskriftet for den norske lægeforening er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Overlege Maria Sigurjonsdottir, Regional sikkerhetsavdeling, Helse Sør-Øst sier at utviklingen er uheldig.
Poliklinikker doblet
I siste tiårsperiode er antallet behandlinger ved poliklinikkene fordoblet. Folk med lettere psykiske lidelser har fått et mye bedre tilbud. Men de med de mest alvorlige psykiske lidelser klarer ikke å nyttiggjøre seg dette, påpeker Sigurjonsdottir.
– De får kortere behandlingstid og skrives ut før de er stabilisert. Dette får alvorlige konsekvenser for de som står i fare for å begå selvmord, de som ikke kan ta vare på seg selv, og de som har voldstendenser og kan utgjøre en fare for andre.
Hennes teori er at nedtrappingen i sengeplasser har økonomiske årsaker. Sengeplassene innenfor sikkerhetspsykiatrien har mest bemanning og er følgelig dyre i drift.
– Det er mest å spare ved å kutte ned der. Dette er min teori, men jeg har ingen bevis for at det er slik.
– Bekrefter Fyhns påstander
Politimester i Tromsø, Truls Fyhn.
Foto: Bertinussen, Rune S. / SCANPIXPolitimester i Tromsø, Truls Fyhn, har ved flere anledninger kritisert tilbudet til de dårligste pasientene, som ble utført av en tidligere psykiatrisk pasient.
– Denne undersøkelsen viser at situasjonen faktisk er verre enn vi trodde, mener Fyhn.
Også på sikkerhetsavdelingene er tilbudet for dårlig
Pasienter som er dømt til behandling for voldsproblematikk, og som kan være farlige for andre, trenger behandling på sikkerhetsavdelingene.
Ifølge opptrappingsplanen skulle mesteparten av de 160 nye sengeplassene opprettes på sikkerhetsavdelinger. Men når vi sammenligner tallene for 1997 og 2005, kommer det fram at økningen i perioden bare var på 72 senger, sier overlege Maria Sigurjonsdottir.
Fagmiljøet antar at det trengs seks sengeplasser per 100.000 innbyggere i sikkerhetspsykiatrien. Det vil si at det er behov for cirka 300 plasser. I dag finnes det bare 200.
– Helsemyndighetene burde bygge ut innenfor sikkerhetspsykiatrien. Det kommer til å gå galt hvis vi fortsetter slik, mener Sigurjonsdottir.
