Hopp til innhold

- Tromsøpalmen er verneverdig

I store deler av Europa har Kjempebjørnekjeksen blitt et stort problem. Planten sprer seg rakskt over store områder, og den fortrenger andre arter. I tillegg er den giftig. Kjempebjørnekjeksen er mye giftigere enn Tromsøpalmen.

Tromsøpalme (Heracleum tromsoensis)
Foto: Tore Meek / NRK

Gunnar Graff mener at det må bli tatt grep for å utrydde Kjempebjørnekjeksen før den får anledning til å erobre store områder i Tromsø.

Lær å se forskjell

Gunnar Graff har i mange år viet mye tid på botanikk, og har blant annet publisert en artikkel sammen med Anders Often i et botanisk tidsskrift som tar for seg forskjellen på Tromsøpalme (Heracleum persicum) og Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum). Graff mener det er viktig at vi lærer å kjenne forskjellen på disse to plantene, slik at man kan ta opp kampen mot den virkelige fienden.

Kjempebjørnekjeks formerer seg raskt

Den viktigste forskjellen på de to plantene ligger i hvordan de formerer seg. Kjempebjørnekjeksen formerer seg raskt og aggressivt i motsetning til Tromsøpalmen. Kjempebjørnekjeksen har et kort liv, og den blomster bare en gang. Det er derfor avgjørende for Kjempebjørnekjeksen at den klarer å frø seg mest mulig den ene gangen den har sjansen. Slik er det ikke med Tromsøpalmen. Den har et langt liv, og har god tid til å sette barn. Derfor blir det få nye planter etter hver gang Tromsøpalmen blomstrer.

Svært like

Tromsøpalmen og Kjempebjørnekjeksen tilhører begge Skjermplantefamilien, og ser svært like ut. At det er store individuelle forskjeller på plantene bidrar til at det er vanskelig å bestemme om det er en Tromsøpalme eller Kjempebjørnekjeks en har med å gjøre.

Den sikreste måten å gå fram på for å bestemme art, er å sammenligne bladene. Kjempebjørnekjeksen har et stort blad og kun ett bladpar per stilk, mens Tromsøpalmen har et stort blad og flere bladpar per stilk.

Tromsøpalmen verneverdig

Gunnar Graff mener at Tromøpalmen er en verneverdig plante. Tromsøpalmen har lang historie i Tromsø. Trolig kom planten til byen en gang i andre halvdel av 1800 tallet da Heracleumer var populære hageplanter blant borgerskapet. Det fortelles at Nina Sabrine Mack, gift med Johan Frederik Mack som var en av Tromsøs rikeste handelsmenn, bragte plantefrø med fra Kåfjord kopperverk og plantet dem ved familiens sommerhus ved Elvebakken i Tromsø. Med tiden har Tromsøpalmen blitt et viktig symbol for Tromsø, påpeker Gunnar Graff, og han ønsker at planta fortatt skal få prege Tromsø. Tromsøplamen må holdes under kontroll, men den bør ikke utryddes. Det bør derimot Kjempebjørnekjeksen, sier Gunnar Graff.

Se kjempebjørnekjeksen på nett-tv.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark