– Jeg kom meg ut før det for eksploderte for fullt, sier Mollan.
Lillesandskvinnen som i et år har laget proteser for Røde Kors på Gazastripen kom forrige torsdag hjem til Norge.
Selv om det nesten er to uker siden hun kom hjem, sitter Mollan fremdeles med en klump i magen.
Følg den israelsk-palestinske konflikten direkte her.
– Jeg orker ikke å se på nyhetene. Jeg har både venner og kolleger der nede som lider, og det er vanskelig å tenke på, sier hun.
Gir mennesker armer og ben
– Det har jeg gjort hele livet, først i Norge og deretter i Nord-Korea, Afghanistan og nå i Gaza, sier Mollan om yrket hennes som ortopediingeniør. Til daglig arbeider hun ved Ortopediservice i Kristiansand.
I år har hun trent opp lokale ortopeder til å lage sine egne proteser til krigsofrene på Gazastripen.
- Les også: Truer med å ta over hele Gazastripen om nødvendig
- Les også: – På tide at Norheim får seg en skrape og passer munnen heretter
Nå vet hun at treningen de lokale har fått, kommer til nytte i tiden fremover.
– De hadde begynt bombingen en uke før jeg dro ut, men da bombet de bare om natten og ikke i sivile områder, sier Mollan.
Hun dro ut til planlagt tid, men at situasjonen skulle bli så dramatisk på Gazastripen bare dagen etter hun dro ut, hadde ikke Mollan trodd.
Lang erfaring
– Jeg hadde ingenting som bandt meg opp her hjemme og hadde lyst til å hjelpe mennesker også utenfor Norge, sier Mollan.
Hun fikk i 2004 jobb i Irak gjennom Røde Kors, men oppdraget ble kansellert bare en uke før det skulle begynne.
– Jeg hadde ikke lyst å dra hjem igjen og ba om å få et nytt oppdrag. Slik kom jeg til Nord-Korea, sier lillesandskvinnen.
- Les også: Blodigste døgnet så langt
Mollan har nå jobbet med proteser i over 20 år, og pensjonerer seg neste år. I hvert fall fra jobb i Norge.
– At jeg tar et oppdrag til i utlandet kan jeg ikke utelukke, legger hun til.
– Var ikke redd
– Da bombingen begynte lukket vi stålplater inntil vinduene og over døren, forklarer Mollan.
Hun var aldri redd, men til tider var hun bekymret.
– Da de fant de tre israelske ungdommene drept for over to uker siden, ble folk bekymret over hvordan Israel ville reagere, sier Mollan.
- Les også: Bekymret over drap på sivile
Hennes lokale kolleger hadde vært gjennom krig med Israel før og følte det hadde vært stille lenge.
– En av vaktene i basen vår følte det hadde vært for stille altfor lenge. Han var sikker på at det kom til å smelle ganske snart, sier lillesandskvinnen.
Gaza var annerledes
– Det er flotte mennesker både i Gaza og Israel, det er ingen tvil om det, sier Mollan.
Hun ønsker ikke å ta noen sterk side i konflikten, men kan beskrive grusomme forhold på Gaza der hun har oppholdt seg i et år.
– Over 50 prosent ledighet, forurenset vann, lite strøm og statlige ansatte som ikke har fått lønn på fire måneder. Det er realiteten på Gaza, sier Mollan.
Selv om både Nord-Korea og Afghanistan gjorde inntrykk, gjorde Gaza noe helt eget med henne.
– De andre gangene jeg har kommet hjem fra oppdrag har jeg bare begynt med normale livet igjen med en gang. Denne gangen har jeg en klump i magen jeg ikke får bort, sier hun.