Moderniseringen har gått for langt i de bevaringsverdige boligstrøkene i storbyene. Det mener fagfolk i bygningsvern. I Gamle Stavanger blir klenodier ødelagt for å tilfredstille moderne krav, ifølge kritikerne.
- Her foregår det store inngrep. Hele taket er fjernet og bordkledningen er tatt bort. Dette blir et helt nytt hus når det står ferdig. Dette er inngrep som ødelegger den autentiske substansen i huset. Et godt eksempel på at moderniseringen har gått for langt, sier antikvarisk rådgiver for Foreningen Gamle Stavanger, Carl Egil Buch.
Spesiell regulering
Gamle Stavanger er blitt moteriktig. Standarden heves. I storbyene er trenden at det som var fattigstrøk på 17- og 1800-tallet overtas av pengesterke folk i et hett boligmarked. Men Gamle Stavanger er spesialregulert, og nye huseiere kan ikke gjøre som de vil.
-Man må vite at det er begrensninger her, sier Buch. De gamle objektene har egenverdi som lett kan skades ved store inngrep.
Tore Gjesteland har funnet drømmehuset i Gamle Stavanger. Han kjenner seg ikke igjen i kritikken.
-Deler av det gamle reiseverket her var pill råttent og kunne plukkes fra hverandre. Jeg er ikke enig i at det er for mye modernisering. Vi gjør dette for å ta var på det gamle huset og holde det i god stand. og jeg skal jo ikke bygge et museum, sier huseieren.
Museum
Men det er et slags museum Tore Gjesteland har overtatt. Selv om han og de andre huseierne har papirene i orden, er det ikke godt nok for byantikvar Anne Merethe Skogland.
-I dag har vi et stort utvalg av tekniske hjelpemidler for å gjøre ting kjapt og effektivt. Mange gjør husene finere enn de noen gang har vært. Materialer skiftes ut, kjellere graves ut og hellelr som tidligere ble lagt ned i sand blir nå støpt ned i sement for å gjøre det vedlikeholdsfritt.
Inngrepene kan føre til at byantikvaren foreslår strengere regulering, men det har huseier Tore Gjesteland lite forståelse for.
- Jeg skjønner at vi må bevare husene men vi skal tross alt bo her i 2007. Jeg kan ikke bo på et jordgolv, sier Gjesteland.
