Musiker, musikkblogger og tidligere kulturjournalist Øyvind Berekvam har rangert det han mener er de fem beste plateutgivelsene fra artister og band fra Rogaland dette året.
Her er topp fem-listen med Berekvams egne begrunnelser:
Musikblogger Øyvind Berekvam.
Foto: Magnus Stokka1. Kvelertak med albumet «Kvelertak»:
– En maktdemonstrasjon. Kunne Kvelertak leve opp til forventningene de har gitt oss fra scenen? Ja, det kunne de til de grader. Gretne anmeldere har trillet femmere. Det er det ingen grunn til. Dette er en soleklar sekserplate. Det er et album som oser av spilleglede og kjærlighet til rocken. Alle som har et forhold til en eller annen avart av tyngre rock finner noe å kjenne seg igjen i hos Kvelertak. De stjeler fritt og uhemmet fra rockens historie og har ingen problemer med å bevege seg fra Ramones til Iron Maiden i en og samme sang. Det låter usedvanlig forfriskende. Releasekonserten på Checkpoint Charlie nylig har allerede blitt legendarisk. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
2. Susanne Sundfør med albumet «The Brothel»:
– Det er i grunnen lite igjen å si om denne platen. Albumet ble møtt med skamros fra alle kanter, og er allerede en norsk klassiker. Det beste av alt er at platen fremdeles vokser på meg.
3. Uncle Deadly med albumet «Monkey Do»:
– Geir Zahl samlet en gjeng musikalske venner og leverte et knippe sjarmerende, velspilte, velskrevne og solid arrangerte låter tidlig i år. Tekstene holder et imponerende nivå, og i motsetning til litt for mange andre norske artister er engelskuttalen glimrende. Hør for eksempel teksten på den nydelige “Songs About God“. Den storslåtte og såre balladen traff meg rett i hjertet. Den plasserer seg i samme landskap som flere av de mektigste balladene (”Drive all Night”, “Stolen Car”) Springsteen leverte på “The River”. Håper det kommer flere slike fra Kaizers-gitaristen.
4. Line Larsen med albumet «The Road Not Taken»:
– Denne platen var verdt ventetiden. Sangene er små, søte, sjarmerende, lekne og melankolske perler som man umiddelbart ønsker velkommen inn i varmen. Larsen har en lekker stemme, men hun faller ikke for fristelsen til å bruke den for mye. Det er musikk som kjæler med sansene, og det høres nesten ut som Larsen sitter ved siden av deg i sofaen og synger.
5. I Was A King med albumet «Old Friends»:
– Hva skjedde egentlig med denne platen? Fjorårets største norske hype ga ut plate uten at noen så ut til å oppdage det. Med tanke på at albumet er minst like bra som den (i overkant bejublede) forrige utgivelsen er det ikke så rent lite merkelig. Harmoniene og melodiene er som vanlig på plass, sammen med et noe utvidet og variert lydbilde. I tillegg er flere av låtene over tre minutter, noe som nesten er å regne som progutskeielser i dette bandets verden.
Les også hvilke plater Øyvind Berekvam mener er de 70 beste i 2010 på bloggen hans
Enig eller uenig? Hva er din topp 5-liste for 2010?
