Brødrene Joel og Ethan Coen debuterte i 1984 med Blood Simple, og siden da har de laget en imponerende rekke filmer i et høyt tempo. Miller’s Crossing, Barton Fink, Det store spranget, Fargo, Den store Lebowski, lista bare fortsetter. Filmene deres handler gjerne om harmløse mennesker som havner i kriminelle situasjoner, de inneholder gjerne kidnapping og utpressing, og de har ofte en underlig og distansert humor.
Nå har de laget westernfilm, den er satt til året 1880, og den er ikke langt fra å være et mesterverk.
Vi møter Jeff Bridges i rollen som hardbarket, whiskeygurglende dusørjeger med lapp over øyet, Matt Damon som pompøs revolvermann, samt den unge debutanten Hailee Steinfeld.
Hevn
True Grit handler om en ung jente som er ute etter hevn etter at faren hennes blir drept. Hun er en meget bestemt ung dame, som har en underlig evne til å få viljen sin. Hun oppsøker en fryktløs dusørjeger som har drept flere mennesker enn han kan klare å huske. Sammen reiser de ut i indianerland på jakt etter morderen. Matt Damon er også med, i håp om å tjene seg en skilling.
Historien er kompleks, men likevel oversiktlig. Dette er tre mennesker som ikke liker hverandre, og som har vidt forskjellige motiver, men som likevel holder ut, og etter hvert etablerer en slags gjensidig respekt.
Moderne, men verdig
Man kunne kanskje vente seg at de rastløse Coen-brødrene ville ironisere over western-genren, eller i verste fall gjøre narr av den. Tvert imot er dette en kjærlighetserklæring til noe av det mest amerikanske som finnes, nemlig westernfilmen.
Dette er en moderne og snedig film som har i seg det gammeldagse og verdige. Det er en reise gjennom farefullt terreng, og denne reisen er et bilde på livets prøvelser, og hva man sitter igjen med etterpå. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det til å være. Og det fint gjort.
Så godt som hver eneste scene er en fryd å se på. Det er vakkert, fryktelig, morsomt og tåredryppende. En av årets beste filmer.
