Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug, vil gjennomføre et prøveprosjekt med tvungen underlivsundersøkelse for jenter i risikosonen og ber staten om lov.
- Flest jenter i risikosonen
- Jeg tror det er den eneste måten å stanse kjønnslemlestelse fra å skje i Norge i dag, og vi vet at flest jenter i risikosonen bor nettopp i Oslo, sier Listhaug.
Ivrig talsperson
Det var Dagsrevyens reportasje fra Somalia i fjor sommer som satte fart på diskusjonen om hva Norge kan gjøre for å hindre at småjenter på ferie i hjemlandet blir kjønnslemlestet. Sylvi Listhaug var en av de ivrigste talspersonene for av jenter fra risikoland.
Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug.
Foto: NRKDette ble imidlertid av medisinske fagmiljøer, både av praktiske og legeetiske grunner. Og i regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse tidligere i år var tvungen underlivssjekk ikke blant tiltakene.
Nå ber likevel Listhaug Helse- og omsorgsdepartementet om å la Oslo kommune gjøre dette som et tre-årig prøveprosjekt.
- Vil virke forebyggende
- Fordi det sier seg selv at hvis du har en helsesjekk der du blir tatt for å lemleste ungene dine så vil det virke forebyggende. Jeg har faktisk mer tro på det enn å drive med dialog i år etter år som viser seg å ikke fungere. Vi vet at det foregår kjønnslemlestelse, og da må vi handle isteden for bare å prate, sier hun.
- Hvilke grupper skal undersøkes?
- Det skal vi komme tilbake til. Først ønsker vi å få et klarsignal, deretter må vi sette oss ned og kartlegge hvilke grupper det er snakk om, og hvor ofte en skal undersøke.
- Moralsk forkastelig
Leder i Oslo Legeforening, Svein Aarseth, mener at en slik underlivssjekk enten blir moralsk forkastelig eller ugjennomførbar avhengig av hvordan man vil gå til verks.
- Da kan man på den ene siden tenke at man bare skal bare undersøke det som anses som risikogrupper, det mener jeg er moralsk forkastelig. Hvis man har tenkt å undersøke alle barn i de aldersgrupper det gjelder, og det gjelder kanskje alle jenter opp til 18 år. Det blir et kjempeapparat som i seg selv taler mot at dette skal gjøres, sier Aarseth.
Legeforeningen er sterkt imot tvungen kontroll av jenter i risikogruppen på legeetisk grunnlag.
- Der er legeforeningens holdning veldig klar, vi mener at dette ikke er medisinsk begrunnet og vi mener at det ikke er legeetisk forsvarlig. Man ivaretar ikke pasientens integritet og interesse, og man kan ikke si at dette er en undersøkelse som gjennomføres med barmhjertighet, omsorg og respekt.
- Loven må endres
Statssekretær Kari Henriksen i Helse- og Omsorgsdepartementet sier at det Listhaug ber om rett og slett ikke er mulig slik loven er i dag.
- Byråden har bedt om en dispensasjon fra en lovbestemmelse om samtykke. Lovbestemmelsen er slik at det ikke kan gis dispensasjon fra den. Samtykke er viktig i all helsetienestelovgivning. Skal man ha en endring må det lovendring til, sier Henriksen.
- Avviser dere dette virkemiddelet totalt?
- Dette virkemiddelet har vært oppe som et forslag til tiltak. I handlingsplanen ble det bestemt at regjeringen skulle komme tilbake til dette spørsmålet etter at det var fremlagt en del undersøkelser blant annet om omfanget her i Norge. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om det skal skal innføres, og skal det innføres må det gjøres endringer i loven, sier Henriksen.
Les også:
