- Ifølge Kim Friele hadde ikke Prøysen et negativt selvbilde, men måtte leve i skjul på grunn av sin samtid. Han var dessuten også gift, og det var kriminelt å ha sex med en av samme kjønn. Prøysen skal til Friele ha gitt uttrykk for at han følte skam for at andre måtte være synlige, mens han var ”gratispassasjer”.
Dette sier Britt Andersen, litteraturforsker på NTNU, som har fulgt debatten om Prøysen og hans seksualitet siden den blusset opp i 2004, i forbindelse med en artikkel biograf Ove Røsbak ga ut om Prøysen. .
Antydninger og dobbelthet
Litteraturforsker Britt Andersen, Lang lunsj gjest i Østlandssendingen 16/4/08
Foto: NTNU- Alf Prøysen er en av våre fremste og mest folkekjære ikoner. De enkle og lykkelige visene har blitt dyrket, mens de såre og mer tvetydige visene i stor grad har blitt usynliggjort, påpeker Andersen. Bare hør på tekstene: En del av dem er komplekse, rå, tosidige, og bearbeider komplekse følelser. Spesielt visene hans fra 60-tallet inneholder en del antydninger og dobbelthet. For eksempel i "Visa om løgna".
Følelser for menn og kvinner
Biograf Røsbak mente det var på tide å offentliggjøre at Prøysen hadde like sterke følelser for menn som kvinner. Familien og venner betvilte det, men da Kim Friele avslørte at Prøysen hadde snakket med henne om seksualiteten sin, roet debatten seg, Andersen mener grunnen til dette var at Frieles utspill hadde tyngde og ble trodd. Fokus på debatten forflyttet seg nå til tolkning av visenes innhold.
Ole Paus hadde sterke meninger om dette og mente blant annet at personlige faktorer som seksualitet ikke skulle ha noe å si for tolkningen av Prøysens verk. Det er Britt Andersen uenig i:
Relevant informasjon
- Dette er en viktig debatt i litteraturforskning. En del biografiske fakta kan være uviktige, men noen personlige ting kan helt klart være vesentlig i tolkningen av verk. Sosiale erfaringer og psykiske faktorer kan være relevant for å forstå et kunstnerskap.
Det usynlige ble synlig
- Da Prøysen levde var det veldig stigmatiserende å være homofil, men det endret seg på 70 og 80-tallet. Etter hvert ble det usynlige synlig, og det var mulig å snakke om det tabubelagte. Det ble mer akseptert for å opponere mot et system som fortier og lyver om ting, påpeker Andersen, som skal fortsette å analysere Prøysens tekster.
100-års jubileum
- Det blir spennende å se hvordan debatten utarter seg når det i 2014 er Prøysen-jubileum i forbindelse med hans 100-års dag. Det spørs om folk har like sterke meninger rundt hans seksualitet da, avslutter Andersen, som lørdag 19 april innleder seminaret " ", ved Universitet i Oslo.
Les mer: ,
