Det til tross for at hver femte Oslo-borger kommer fra et ikke-vestlig land.
Det viser en ny undersøkelse fra FAFO, skriver Aften.
Unge i Oslo er stadig sammen med innvandrere. Så mange som åtte av ti etniske nordmenn under 30 år har jevnlig kontakt med folk fra andre verdensdeler. Men ser vi bort fra denne gruppen, er ikke bildet like oppløftende.
Lite kontakt privat
Fire av ti har aldri kontakt med personer med minoritetsbakgrunn, og av dem som har kontakt, treffes flest på jobb. Bare litt mer enn tre av ti omgås innvandrere også privat.
- Det viser at store grupper i Oslo lever uten å ha særlig kontakt med hverandre. Mange har ikke kontakt med sine egne naboer med annen etnisk bakgrunn. Vi har først og fremst med våre egne å gjøre, sier forsker Anne Britt Djuved på FAFO til Aften.
Djuved mener likevel at vi beveger oss i riktig retning.
- Det tar nok tid, men det er positivt at stadig flere i annengenerasjon, også jenter, får utdanning. Det gir større nettverk, sier hun til Aften.
Verst i vest
Kontakten mellom innvandrere og andre nordmenn er størst i indre øst og i de nye drabantbyene, og minst på vestkanten. Men også i de gamle drabantbyene er kontakten liten.
I befolkningen med etnisk norsk bakgrunn er det liten forskjell på menns og kvinners kontakt på tvers. Blant norskpakistanere er det derimot store forskjeller. Sju av ti norskpakistanske menn møter jevnlig etniske nordmenn, mens halvparten av de norskpakistanske kvinnene bare har kontakt med folk med samme etniske bakgrunn.
- Mangelen på kontakt blir først og fremst problematisk når det rammer barn. Pakistanske mødre uten kontakt med nordmenn snakker dårlig norsk. Da har de liten mulighet til å følge opp barna, sier Djuve til Aften.
