Bjørvika-utbyggingen vil bygge inn operaen, og gi innbyggerne i Gamlebyen  17 etasjers høyhus rett i fleisen.

Hvis politikerne bestemmer seg for å krympe utbyggingen, er det snakk om betydelige inntektstap. Hvem skal i tilfelle ta den regningen?

Dette er altså de viktigste problemstillingene i en av de heftigste byplandiskusjonene i Oslo noensinne.

Nesten en million kvadratmeter

Det er Oslo bystyre som har bestemt at det skal bygges nær en million kvadratmeter i Bjørvika.

Noe er opera og museum, men det aller meste er boligblokker og næringsbygg.

Det er inntektene fra bolig- og næringsutviklingen som skal betale for infrastruktur om veier og torg, kanaler og strandpromenader.

- Men den høye utnyttelsen er også nødvendig for å gjøre Bjørvika-utbyggingen bærekraftig, sier plan- og bygningsetatens direktør Ellen de Vibe.

Plan og bygg la i dag fram flere alternative skisser der kjempeklossen rett foran operaen er erstattet med mindre bygg.

Ellen de Vibe avviser heller ikke lavere bygninger i det utskjelte strekkode-området, men da må kvadratmeterne som forsvinner erstattes andre steder i Bjørvika.

Vil spytte inn kommunepenger

Flere og flere politikere innser at det totale utbyggingsvolumet i Bjørvika må krympes. Da vil grunneierne få mindre penger, og spørsmålet er hvem som da skal betale for infrastrukturen.

Venstre lanserte i går ideen om å bruke inntekter fra tomtesalg på Filipstad.

- En spennende tanke, ifølge byrådsleder Erling Lae.

Og i dag foreslår SV og Arbeiderpartiet å gå inn med en halv milliard kommunale kroner.

Men en variert bebyggelse opp til 12 etasjer med et par tårn på 17 er ikke det Leif Pareli i Grønland beboerforening ser for seg.