Torgersen-saken blir likevel ikke tatt opp til ny behandling av domstolene.
Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker har vurdert saken i to år, og la i dag fram sin konklusjon.
Kommisjonen skriver i avgjørelsen at vilkårene for gjenopptakelse ikke er til stede og at begjæringen ikke kan føre frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Vil saksøke kommisjonen
På pressenkonferansen som Fasting Torgersen og hans støttespillere holder nå, er stemningen trykket.
Jussprofessor Ståle Eskeland som i ti år har støttet Torgersen, var sikker på at saken ville bli gjenopptatt. Nå kaller han kommisjonens avgjørelse for et nytt justismord, og vurderer å saksøke Gjenopptakelseskommisjonen.
- Ingen kan stole på denne kommisjonen etter dette, sier Eskeland.
Samtidig sier støttespillerne at de vil fortsette kampen for Fasting Torgersen.
- Saken er ikke tapt. Den fortsetter om nødvendig helt til Strasbourg, sier Fredrik Fasting Torgersen.
Anser seg som frifunnet
- Jeg anser meg som frifunnet fortsatt, denne kjennelsen fra kommisjonen forandrer ikke min eller mine venners oppfatning, sier Fredrik Fasting Torgersen.
- Gjenopptakelseskommisjonen har latt det gå prestisje i saken og har brekt ryggen på denne avgjørelsen, mener Torgersen.
Han sier at denne avgjørelsen ikke forandrer noe for ham og heller ikke vennene hans.
Jusprofessor Eskeland kaller avgjørelsen uforståelig.
- Kommisjonen tar ikke konsekvensen av at de tekniske bevisene som var hovedbevis i 1958, er verdiløse. Ingen kan bestride det, sier Eskeland.
Ingen nye bevis
Konklusjonen kommisjonen er kommet til, er at det ikke foreligger nye bevis eller andre omstendigheter som synes egnet til å frifinne Torgersen.
Kommisjonen har vurdert det samlede bevismaterialet og lagt særlig vekt på tre forhold. Det første er om det foreligger nye bevis siden forrige gang Høyesterett avviste begjæringen om gjenopptakelse.
Det andre er om det foreligger nye forhold som gjør det meget tvilsomt om dommen er riktig. Også her kommer kommisjonen til det resultat at det ikke foreligger slike forhold.
For det tredje har kommisjonen vurdert om polititjenestemenn eller andre innenfor påtalemyndigheten har gjort seg skyldige i straffbare forhold eller om noen har avgitt falsk forklaring.
Kommisjonen slår fast at det ikke er noen holdepunkter for å påsta dette.
Ingen ny sjanse
Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for å ha tatt livet av 16 år gamle Rigmor Johansen i en kjeller i Skippergata 6B i Oslo året før. Han ble løslatt i 1974, og han har hele tiden hevdet sin uskyld.
Torgersen har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, senest med avslag i Høyesterett i 2001.
Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse fredag innebærer at drapsdømte Torgersen ikke får en ny og siste mulighet til å bli renvasket.
Politisert sak
Mens sakene mot Per Liland og Fritz Moen har vært preget avslett arbeid og dårlig dømmekraft i rettsapparatet, har Torgersen-saken helt fra begynnelsen 1970-tallet vært politisert.
Det var Jens Bjørneboe som først trakk saken mot Torgersen inn i sin omfattende dokumentasjon av overgrepene han selv oppdaget i politi og rettsvesen.
Advokaten som fremmet den første gjenopptakelsesbegjæring, var Tor Erling Staff, også han kjent for sin sterke kritikk av politi og påtalemyndighet.
Begjeringen ble ikke behandlet
Like etter rettssaken i 1958 forsøkte Torgersen selv å få behandlet saken på nytt. Den begjæringen ble aldri behandlet.
På 1970-tallet ble Fasting Torgersen en symbolsak for den del av venstresiden som så med stor skepsis på politi og påtalemyndighet.
Ennå i dag merker man i begjæringen tydelige spor av mistillit til politi og påtalemyndighet som anklages for å ha manipulert bevis og fremskaffet bevis ved hjelp av ulovlige handlinger.
Ny høyesterett?
Selv om avgjørelsen i Torgersen-saken først og fremst angår et menneske som tilbrakte nesten 20 år av sitt liv i fengsel, er det liten tvil om at en avgjørelse i Torgersens favør også hadde endret Gjenopptakelseskommisjonens status.
I sitt svar til kommisjonen har påtalemyndigheten i et omfattende dokument imøtegått begjæringen på samtlige punkter og konkludert med at det ikke finnes grunnlag for noen ny behandling.
Konklusjonen fra statsadvokaten bygger på at Høyesterett har vurdert saken grundig to ganger, og at det ikke er fremkommet noe vesentlig nytt som endrer den rettslige situasjonen i saken.
Hvis Gjenopptakelseskommisjonen hadde sett disse vurderingene til side, ville det trolig bli hevdet at den samtidig oppkastet seg til en slags ny Høyesterett.
