«Vi er jo ikke handikappet. Bare litt slappe i bein og armer»

Dagfinn Enerly og Thomas Jacobsen deler en felles skjebne.

Enerly var kaptein i Fredrikstad Fotballklubb. Thomas Jacobsen var på landslaget i innebandy. Begge var unge og lovende, fra Fredrikstad, men sitter nå i rullestol.

Taklinger på idrettsbanen har snudd livene deres på hodet.

Trener seg opp – igjen

Det er bare få uker siden Jacobsen, for andre gang, ble utsatt for en stygg ulykke på idrettsbanen. Han er fortsatt på sykehuset da NRK.no møter han.

I 2008 spilte Jacobsen innebandy da en takling sendte ham i vantet og rett i rullestol. Han ble lam fra livet og ned. Men rett før jul var ulykken ute igjen .

Under en turnering i Canada med kjelkehockeylandslaget blir han taklet nok en gang – igjen er utfallet tragisk.

Han mistet funksjonen i overkroppen og er nå i full gang med en ny, lang rehabiliteringsperiode. Alt ligger til rette for at han skal knekke psykisk, men han mestrer rett og slett ikke kunsten å tenke negativt.

– Noen har flaks og vinner flere ganger på Lotto. Jeg har hatt en del uflaks i livet. Men hva skal man gjøre? Jeg kan ikke bare slutte å leve av den grunn, sier Jacobsen til NRK.no.

24-åringen forteller at et av hans store inspirasjonskilder er Dagfinn Enerly. De er begge fra samme by, men har aldri møttes før. Enerly var FFKs populære playmaker, men en skjebnesvanger ulykke på fotballbanen i 2005 forandret livet hans fullstendig.

– Har et bedre liv nå

På samme måte som hans yngre idrettskollega.

Denne januardagen skal de to møtes for første gang. Det bli raskt klart at de deler mye.

Ikke minst en ukuelig positivitet og tro på livet.

– Jeg ser ikke vitsen med å være bitter og mener jeg har et bedre liv nå enn jeg hadde før. Det er bare å se seg rundt i verden. Det er alltid folk som har det verre. Ja, du kan ikke bevege armene, men det er faktisk folk som må bo på gata, sier Jacobsen og får støtte av Enerly.

– Jeg har fått muligheten til å møte en hel masse mennesker som jeg garantert ikke hadde møtt hvis jeg fortsatt spilte fotball. Nå har jeg heller bestemt meg for at jeg skal bruke ti-femten år av livet mitt på å hjelpe andre. Også er vi jo ikke handikappet. Bare litt slappe i armer og bein, ler han.

LES OGSÅ:

• Dagfinn Enerly hedret
• Carew til Enerlys fotballskole

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tror på fremtiden

Stemningen er god under møtet på Oslo universitetssykehus.

Rullestolhumoren sitter løst og erfaringer om de virkelig viktig tingene i livet deles – for eksempel hvordan man baker seg en porsjon med snus når førligheten i armene er fraværende.

Forståelsen for hverandres situasjon er også god å ta med videre.

– Det gjør situasjonen litt lettere å møte andre som har opplevd det samme. Dagfinn har jo lenger erfaring enn meg i rullestol og ser alltid positivt på livet. Uansett. Det er inspirerende, sier Jacobsen.

Så det som kunne blitt en historie om nederlag og bitterhet, er i stedet blitt en historie om positivitet – og tro på fremtiden.

For Enerly sin del opplevde han en enorm opptur i slutten av desember – da han for første gang klarte å stå på egenhånd i et basseng i 10-15 sekunder .

– Må legge det vonde bak seg

Til tider kan man nesten bli lurt til å tro at det bare er lett å være dem. Men slik er det ikke.

De har begge hatt sine dager ned i det aller mørkeste, men Jacobsen har ingen planer om å la skadene bremse livet.

– Jeg fikk en psykisk knekk. Det gjorde jeg. Men så begynte jeg å se hva jeg hadde, kontra hva jeg ikke hadde. Man må bare legge det vonde bak seg og begynne å leve på nytt, sier han.