Hopp til innhold

En av tre jenter har symptomer på psykiske problemer

Østfoldhelsa-prosjekt skal forebygge problemene og samtidig bedre skoleresultatene.

En undersøkelse som Østfoldhelsa har gjort av helsen til Østfoldungdom viser at så mange som 31 % av jentene og 13 % av guttene har symptomer på psykiske plager. Fylkeskommunen inviterer nå til et nybrottsprosjekt som skal forebygge problemene og samtidig bedre skoleresultatene.

Erfaringene skal spres til alle Østfolds kommuner gjennom folkehelsesatsningen Østfoldhelsa som de 18 kommunene deltar i.

– I tillegg til utfordringene med psykiske plager, viser beregninger at opptil hvert sjette barn i Norge vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Vi vet at det kan føre til dårligere skoleprestasjoner, sier Inger-Christin Torp, som er leder av opplærings-, kultur- og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune

Sarpsborg inviteres med

Fylkeskommunen inviterer nå Sarpsborg kommune til et prosjekt som skal forebygge så vel psykiske sykdommer som rusmisbruk og kriminalitet. Kommunen er foreslått som pilot blant annet fordi de er kjent for å være langt fremme på denne type forebygging.

– Elever som er syke, uopplagte eller har andre vanskeligheter i livet, har dårligere forutsetninger for å ta til seg lærdom. Vi må derfor bli flinkere til å se helse og utdanning i sammenheng, sier hun.

Brevet med Invitasjonen blir oversendt Sarpsborg kommune i dag. Fylkeskommunen har satt av 200.000,- kroner i hvert år som prosjektet varer. I tillegg forutsetter fylkeskommunen at kommunen må gå inn med minst et tilsvarende beløp.

- Rus, psykisk helse og kriminalitet henger sammen og derfor ønsker prosjektet fokus på alle de tre områdene samtidig, sier Torp.

Helhetlig forebyggingsstrategi

Det foreslåtte tiltaket er ment å utvikle en helhetlig forebyggingsstrategi som begynner når barna blir født og varer helt til de er ferdige med videregående skole. At strategien i seg selv skal vare i 19 år er i seg selv uvanlig.

- Det er positivt at i mange kommuner jobber både helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler aktivt med forebyggende arbeid. Utfordringen er å samarbeide godt nok og at kommunene ikke har laget sammenhengende strategier som er ment å gå over mange år. Dette prosjektet skal samtidig frigjøre ressurser i en presset hverdag, sier hun.

Hun understreker at det ikke er nok å bare involvere kommunale tjenester. De forebyggingsprogram som gir god effekt har til felles at foreldrene involverer seg aktivt i arbeidet og i oppfølgingen av egne barn.