For nokså nøyaktig ett år siden gikk vårt broderfolk rett over grensa til valgurnene.
Den beinharde kampen mellom de borgerlige og venstresida om flertallet i Riksdagen og regjeringsmakten i Sverige fanget interessen til mange også her til lands.
Jeg tipper at langt færre var klar over at svenskene også gjorde unna fylkestingsvalg og kommunevalg i samme slengen.
For slik har det vært helt siden 1970. Rene lokalvalgkamper som i Norge har vært en saga blott i vårt naboland i 41 år!
En slik forskjell fra et land til et annet gjør det selvsagt fristende å spørre: Hvilket system tjener lokaldemokratiet best? Det svenske med riks-og lokalvalg sammen hvert fjerde år, eller det norske med stortingsvalg og kommunevalg atskilt hvert annet år?
Et enkelt og populært svar kan være at det blir uavgjort. Vårt norske system med kommune-og fylkestingsvalg for seg bidrar til fokus på lokale saker og kandidater på en helt annen måte enn i Sverige. Til gjengjeld møter svenskene opp og deltar i lokalvalgene i en helt annen grad enn folk i Østfold og andre steder i Norge. Mens deltakelsen ved kommunevalget i Halden i 2007 var på 58.3 prosent, var den i Strömstad i 2010 på nesten 80 prosent. Mens den i Sarpsborg var helt nede i 54.7 prosent, var den i Stenungsund på 80.7 prosent!
Forklaringen er at den tradisjonelt svært høye deltakelsen i svenske riksdagsvalg drar stemmegivningen i lokalvalg med seg. Når folk i Strömstad og Stenungsund først møter mannsterke opp for å stemme i riksvalget, koster det lite å legge en lokalvalgstemme i urna samtidig. Men spørsmålet er om lokalvalget nesten kan bli litt for rituelt for svenskene.
For det er ingen tvil om at de lokale sakene og kandidatene nesten fullstendig drukner i bruset fra kampen om regjeringsmakten i Stockholm. I Norge er det faktisk mulig å holde fokus på det som teller i velgernes lokalmiljø, uten altfor sterk innblanding fra rikspolitikerne. I Sverige kan det bare glemmes!
Dette avdekker en ganske stor forskjell i politisk kultur og tradisjon i våre to land. Historisk er Sverige et langt mer sentralstyrt land enn Norge. Hos oss har kommunene – tross alt – en sterkere stilling i forhold til hovedstaden enn i nabolandet i øst. Det lokale selvstyret med basis i formannskapslovene fra 1837 har ikke noen svensk motsvarighet. Sverige kan til gjelgjeld skryte av et styresett som har sikret stor effektivitet i f.eks vei-og jernbaneutbygging og annen infrastruktur uten altfor mye brysom innblanding av protesterende lokalpolitikere – et ikke ukjent fenomen her til lands.
Men så var det dette med valgdeltakelsen. Østfoldinger kan da ikke være bekjent av å ligge så langt etter våre brødre og søstre i øst! Enhver framgang her teller i kampen om det beste lokaldemokratiet i et grenseland!
