Hopp til innhold

– Skremmende mange gårdsbranner i Norge

Forsikringsbransjen regner med å betale ut over en halv milliard kroner etter brannene i landbruket i fjor.

Stall brant i Sarpsborg

En stall brant ned i Sarpsborg i april i fjor. 30 hester var i stallen da det begynte å brenne. En hest brant inne, mens flere måtte behandles for sår og brannskader.

Foto: Jarle Stokland / NRK

Aldri har forsikringsbransjen vært nødt til å betale ut så mye penger som en følge av branner i landbruket.

For fem år siden ble det utbetalt 300 millioner kroner, og siden den gang har beløpet bare økt og økt for hvert år.

– I år ligger det an til å bli utbetalt rundt 520 millioner kroner. Det er ny rekord, forteller fagsjef Tom Thowsen i Gjensidige.

El-anlegget får skylda

Det er omlag 200 gårdsbranner i året. Dyreliv går ofte tapt og utstyr for store summer blir ødelagt. Som regel er det det elektriske anlegget som får skylda.

– Den mest vanlige brannårsaken er elektrisiktet og folks bruk av elektrisitet. Men bøndene har gjort mye positivt når det gjelder helse-, miljø,- og sikkerhetsarbeid, så økningen er litt forunderlig. Noe av forklaringen kan være at vi har hatt noen strenge vintre, og det tærer på el-anleggene, sier Thowsen.

Han har ett råd til alle gårdeiere i Norge.

– Sørg for å ha et godkjent brannvarslingssystem og inngå en avtale med en installatør om kontroll av anlegget, sier Thowsen.

LES OGSÅ:

– Ingen dyr å miste

Bondelaget i Rakkestad tar konsekvensen av alle de tragiske gårdsbrannene de siste årene. Grisebonde Hans Nummestad har ingen dyr å miste, og erkjenner mangelen på kunnskap på vegne av hele bransjen.

Derfor har han invitert kollegaer på kunnskapsmøte i nå kveld. Dit kommer blant annet en inspektør fra forsikringsselskapet, som skal snakke om alle de ukjente brannfellene.

– Vi synes utviklingen er skremmende, sier Nummestad.

Fagsjef Tom Thowsen i Gjensidige synes initiativet i Rakkestad er strålende.

– Det er et kjempefint initiativ. Utfordringen med slike møter er imidlertid å få de riktige folkene til å komme. De som kommer er ofte de som har best holdninger fra før, sier han.