- Bilder i avisen er en ting. Men legges de på nett, er det umulig å vite hva bildene kan bli brukt til, sier informasjonsrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet.
Mister all kontroll
Det er en tradisjon at avisene har bilder av årets førsteklassinger ved skolestart, men de siste årene har også disse bildene blitt lagt ut på nettet.
- Du har ingen kontroll over bildet lenger, når det er publisert, sier Skåltveit.
En annen forskjell Skåltveit mener folk må merke seg, er at aviser har nytt innhold hver dag, men at det som er publisert på nett ikke kan fjernes.
Vet ikke hva som skjer
Konsekvensene av en publisering kan være fraværende eller relativt harmløse - som at kommersielle interesser lager databaser og sender ut reklame rettet mot ungene. Men det skjer det også langt verre ting, sier Skåltveit.
- Vi vet fra Kripos at bilder for eksempel blir brukt til manipulering. Barn klippes ut av et originalt bilde og manipuleres inn i andre bilder, i andre sammenhenger, i bilder av overgrep.
- Dette er av det groveste vi hører om. Det skjer selvfølgelig ikke ofte, men det foregår, sier Datatilsynets informasjonsrådgiver.
Brevskriving
Datatilsynet tok kontakt med Steinerskolen i Fredrikstad, og grunnskolene i Fredrikstad, Sarpsborg, Råde og Hvaler i høst. Et nytt brev ble sendt til Fredrikstad kommune for en drøy uke siden.
Foreldrene til førsteklassingene bør være mer fokusert på hva internettpublisering av bilder kan føre til, sier informasjonsrådgiver Guro Skåltveit.
Foto: Datatilsynet'Så snart offentliggjøringen via Internett er et faktum, er opplysningene om barnets utseende, navn og bostedsområde fritt tilgjengelig for hvem som helst, fra en hvilken som helst kant av verden.
Personopplysningene kan være interessante for mange. Kommersielle aktører er ett eksempel. Langt mer alvorlig vil det trolig være dersom opplysningene vekker oppmerksomhet hos personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted. Ringvirkningene er det uansett svært vanskelig å forutse.'
Dette er noe av innholdet i Datatilsynets brev, som ramser opp flere risikomomenter ved publisering av klassebilder på nett.
Uante konsekvenser av samtykke
Dette skoleåret er det 811 førsteklassinger i Fredrikstad, neste år blir det rundt 870. Vanlig praksis er at foreldrene får et skjema, der de kan velge å samtykke i at bilder blir tatt av barna, og at de kan publiseres i avis eller lignende. Internettet nevnes ikke.
Fredrikstad kommunes fagseksjon for skoler fikk brevet fra Datatilsynet sent i forrige uke, og er i ferd med å saksbehandle henvendelsen.
Ønsker å kunne velge
Imens begynner enkelte foreldre å bli klare over at det er en forskjell på å ha bilde 'i bla' og på nett. Neste høst vil Trosvik skole ha et 90-talls førsteklassinger, og har med det det største kullet. FAU-leder Anne Kristine Stieng ser gjerne at foreldrene skal få lov til å si ja til bilde i avis - men nei til bilde på nett.
- Jeg syns det er naturlig, sier Stieng.
- Vi får i dag et spørsmål om å si ja til publisering i aviser og lignende, men det kunne vært aktuelt med et tillegg, slik at man ble oppmerksom på at dette også blir lagt på nettet. Og at folk også får mulighet til å si nei, hvis man ønsker det.
- Ta forholdsregler
Datatilsynet mener at det bør tas enkelte forholdsregler, hvis publiseringen av klassebilder på nettavisene skal fortsette.
- Bilder bør være av lav oppløsning, så de blir vanskeligere å manipulere. Det bør heller ikke ligge navn på barna sammen med bildet, sier Skåltveit.
