- Dette er et nytt, viktig skritt for å gjøre regionen i stand til å håndtere framtidens trafikkutfordringer. Vi er glade for å ha kommet fram til en effektiv løsning for plassering av bomstasjoner som ivaretar mange viktige hensyn, uttaler de tre ordførerne Jon-Ivar Nygård (Fredrikstad), Sindre Martinsen-Evje (Sarpsborg) og Ole Haabeth (Østfold fylkeskommune).
Følgende pressemelding er sendt ut:
Den planlagte bypakka skal danne grunnlag for et framtidsrettet transportsystem i et Nedre Glomma i vekst. Transportsystemet skal bidra til en attraktiv og konkurransedyktig region, ikke være et hinder for videre utvikling.
Bypakka innebærer en omfattende utbygging av veisystemet i Nedre Glomma. Samtidig vil det i framtiden være helt nødvendig å begrense bruken av privatbil og få innbyggerne til å velge andre transportformer.
Derfor satses det stort på utbygging av kollektivfelt og sambruksfelt, generell styrking av kollektivtilbudet og bedre tilrettelegging for gående og syklende. Bypakka omtales således som en transportpakke, ikke en ren veipakke.
Trenger ti milliarder kroner
I konseptvalgutredningen for transportsystemet i Nedre Glomma beskrives et finansieringsbehov på nærmere 10 milliarder kroner for hele bypakka.
Finansieringskilden for de prosjektene som skal realiseres vil i hovedsak være bompenger.
Plasseringen av bomstasjoner i Fredrikstad er i hovedsak den samme som Fredrikstad bystyre tidligere har sluttet seg til i forbindelse med behandling av Fredrikstadpakka i 2007, med noen justeringer.
Utfordringen har i stor grad vært å plassere bomstasjonene i Sarpsborg slik at man får en god og helhetlig løsning for regionen. Det foreligger nå en løsning som innebærer totalt 23 bomstasjoner i Nedre Glomma, med 11 bomstasjoner i Sarpsborg og 12 i Fredrikstad.
– Et løft for hele transportsystemet
Utforming av bomkonseptet har hensyntatt hvor de store veiutbyggingene skal skje. Bypakka innebærer store investeringer på blant annet fylkesvei 109 mellom Torsbekkdalen og Råbekken, fylkesvei 118 ved Sarpsfossen og rv 110 fra Ørebekk til Østsiden i Fredrikstad.
En vesentlig del av bominntektene vil komme fra innkreving på disse strekningene, og også bli brukt der.
Noen bomstasjoner står på steder hvor det ikke kommer ny vei, men er del av en helhetlig bomring.
Dette må ses i sammenheng med at bypakka utgjør et løft for hele transportsystemet i regionen. Framkommelighet for bilister skal ivaretas, kollektivtilbudet skal bli vesentlig bedre og sykkelveinettet skal utbedres merkbart.
Et annet hensyn er å unngå uønsket trafikklekkasje til lokale veier, og dermed en økt belastning for beboere langs disse veiene. Noen av bomstasjonene i Sarpsborg og Fredrikstad er begrunnet med dette.
Vil ikke svekke sentrum
Dette hensynet gjør det også nødvendig å stenge noen veier helt, eller stenge dem for biltrafikk.
Ved utforming av bomkonseptet har det vært ønskelig i størst mulig grad å likebehandle innbyggere og næringsliv i de to kommunene. Med det foreslåtte konseptet vil hovedtyngden av bilistene i begge kommunene kun betale i én retning ved kjøring til E6 og det nye sykehuset.
For begge byene har det vært viktig ikke å svekke sentrum som område for handel og aktivitet. I Sarpsborg er bomstasjonene ut fra dette plassert slik at de som må betale bompenger for å komme til sentrum, også må betale bompenger for å komme til kjøpesentrene på Tunejordet og Alvim.
Andre viktige hensyn er å unngå for mange bomstasjoner og samtidig få størst mulig trafikkgrunnlag i de bomstasjonene som etableres. Hensynene er ivaretatt ved at bomstasjonene i all hovedsak er plassert på strekninger med mye trafikk.
Ved plasseringen av bomstasjoner er det også lagt vekt på å unngå deling av lokalsamfunn og nærmiljøer.
For å danne seg et bilde av hva løsningen vil innebære for bilistene må man kjenne til den såkalte timesregelen. Regelen innebærer at man ikke belastes med bompenger mer enn én gang i løpet av en time, selv om man passerer flere bomstasjoner.
