En ny hareart kan komme til å skvise ut den norske harebestanden. Den europeiske sørharen er sett 20 ganger i Østfold nå.
Sørhare ble opprinnelig plassert ut i sør-Sverige, og nå kan den være i ferd med å etablere seg her i landet. Det kan være dårlig nytt for norsk harebestand, sier forsker Simen Pedersen ved Høgskolen i Hedmark og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
– I Sverige er det flere studier som peker på det at det potensielt kan ha en negativ effekt på haren. Både gjennom konkurranssen om mattilgang, og i forhold til det med sykdommer. Sørharen er bærer av en del sykdommer som vår hare er veldig utsatt for og tåler dårlig, sier han.
Usikkerhet rundt etablering
Sørharen ligner på den norske haren, men er litt større og slankere med lengre bein og ører. Den blir ikke hvit om vinteren, i motsetning til den norske haren.
Selv om det er gjort noen observasjoner av enkeltindivider, er det foreløpig usikkert om arten kommer til å etablere seg i Norge, men om den gjør det, vil det trolig skje i Østfold først, sier Pedersen.
– Man kan jo da tenke seg at Østfold vil være den plassen haren antakelig først vil få størst betydning.
Og det er dårlig nytt for den norske haren, som allerede er i nedgang, både i Østfold og i landet forøvrig. Fangststatistikken gir et bilde av utviklingen, og den er ganske dyster i Østfold.
– Der lå avskyting på rundt 3000 harer på årsbasis på 70-tallet. På de siste fem årene har det blitt skutt under 1000 harer i Østfold.
Skyter mindre hare
Men trenden med at det skytes mindre harer er ikke eksklusivt for grensefylket. Også i resten av landet har det vært en markant nedgang.
Avskytningen av hare er på det laveste nivået siden registreringen startet på 70-tallet viser en ny rapport fra NINA.
Jaktstatistikken viser at det i toppåret 1990 ble skutt 125.000 harer i Norge, mot knappe 20.000 i dag.
- Se hele rapporten her: Bestandssituasjonen for hare i Norge
Etter å ha gått gjennom alt tilgjengelig materiale har forskerne funnet støtte for at jaktstatistikken gjenspeiler en faktisk nedgang i harebestanden.
– Nedgangen er altså i liten grad forårsaket av forvaltningsmessige avgjørelser eller endringer i jegerstanden eller jegernes atferd, sier Simen Pedersen og Hans Christian Pedersen, som sammen har utarbeidet rapporten til nina.no.
Anbefaler systematisk overvåking
I følge forskerne må den observerte nedgangen i antall skutte harer enten skyldes en endring i de faktorene som påvirker harebestanden – eller at nye faktorer spiller inn.
– Per i dag foregår det ingen systematisk overvåking av hare. Og selve årsakene til bestandsnedgangen vet vi lite om. Men vi har vurdert tre faktorer som spesielt viktige i denne sammenhengen; klimaendring, predasjon og konkurranse fra hjortevilt.
Eksempelvis vil en økt hjorteviltbestand føre til økt konkurranse om matfatet. Mens klimaendringer med kortere vintre kan føre til at haren starter draktskifte på feil tidspunkt og derfor mister kamuflasjen.
De to anbefaler at det gjennomføres en systematisk overvåking av den norske harebestanden.
– Det er et klart behov for forskningsbasert kunnskap og en mer intensiv overvåking av hare i Norge for å kunne avdekke årsakene til bestandsnedgangen, sier forskerne. Gjennom å kombinere bestandsovervåking med individbaserte studier vil vi kunne avdekke viktige faktorer og hvordan disse påvirker harens bestandsdynamikk.
