Dramaet utspant seg i Lardal i Vestfold helt på tampen av årets kvotejakt. Da kom jegerne i Lardal over et rådyr som nettopp var drept av gaupe, og sporene tydet på at flere dyr hadde forsynt seg av steika.
Jegerne varslet Jørn Lindseth i Statens Naturoppsyn, og sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning, NINA, la de en plan for å fange dyrene levende.
Fanget ved matfatet
I nattens mulm og mørke kom gaupemor og ungen hennes for å hente den siste steika på rådyret. Men de så ikke forskernes snare, og hunngaupa ble fanget.
Bare et par minutter etter var hun bedøvet, og alle hennes vitale mål ble behørig registrert. Etter en time fikk hun en ny sprøyte, og sprang til skogs. Men da hadde hun fått et stort halsbånd med radiosender.
Større meny
Ikke lenge etter fant hun og ungen sammen igjen, og forskerne kunne tilfreds konstatere at radiosenderen virker. I årene framover håper de nå å kunne følge familiegruppens bevegelser i Vestfold og Nedre Telemark, forteller seniorforsker John Linnell i NINA.
Tidligere har forskerne fulgt gauper langs svenskegrensen, og lært mye om hvor store områder de streifer over, hvor mye de spiser osv. Nå skal Lardal-gaupa fortelle om rovdyr i dette rådyrtette terrenget oppfører seg annerledes enn artsfrendene østpå. For første gang vil forskningsgaupene også ha tilgang på hjort, i tillegg til rådyr og sau.
- Det blir spennende å se hvordan hun velger menyen sin, sier Linnell.
Lam blir gaupemat
Spente er også sauebøndene i Lardal. I fjor tok gaupa flere titalls lam. Årets jakt har avslørt at det er minst fire, kanskje fem gauper i Lardal. Og til sommeren regner en med at den radiomerkede gaupa blir mor nok en gang.
Sauebonde Vidar Bergstrøm synes ikke det er noe hyggelig å vite at enda flere blodtørste gauper skal jakte i skogene der han har sauene sine på utmarksbeite.
- Vi er glade i dyrene våre, og liker slett ikke tanken på at en del av dem skal bli gaupemat. Ikke nytter det å gjete dem heller. De ferdes over store arealer, og vi vet jo aldri når gaupa er på de traktene, sier han.
For noen år siden ble det skutt en gaupe i nærheten.
- De to neste årene fikk vi hjem nesten alle dyrene på høsten. Men så tok gaupebestanden seg opp igjen, og altfor mange av dyrene våre ble gaupemat. Jeg er svært uenig i den rovdyrpolitikken som føres, men må jo bare finne meg i den, sier han resignert.
Gaupespor på nettet
At alle bevegelser til en av gaupene i Lardal heretter kan følges på internett (www.dyreposisjoner.no) hjelper ikke Bergstrøm.
- For forskerne forsinker dataene som legges ut på nettet med 14 dager. Dermed blir ikke forskningen forstyrret, sier Linnell i NINA.
- Hadde man kunne spore gaupa samme dag, ville den i en del tilfeller blitt jaget, og vi ville ikke få informasjon om hvordan den naturlig opptrer i dette terrenget, sier han.
John Linnell mener gaupeforskningen langs svenskegrensen har gitt kunnskap som har dempet konflikten mellom landbruket og naturverninteressene. Bergstrøm synes det er en fattig trøst. For ham vil forskningen trolig først og fremst gjøre det lettere å bevise at gaupa har vært i hans beiteområde.
