– Jeg så at tiuren kom ut på veien fra et hogstfelt og stoppet bilen for å se litt nærmere på den. Jeg hadde tilfeldigvis kameraet i baksetet, så jeg fikk det fort fram og begynte å filme, forteller Hoppestad.
Han møtte på den karakteristiske fuglen i ni-tiden på kvelden, ved Venstøptjern nord for Skien, i april i år. Tiuren var ikke skvetten og gikk nysgjerrig rundt bilen.
– Om han var nysgjerrig på bilen eller noe annet, det vet jeg ikke. Han spaserte rundt meg og undersøkte litt.
Nøt synet av den
Hoppstad holdt seg inne i bilen, men filmet fra det åpne sidevinduet sitt.
– Det er ikke ofte en får være så nær en så flott fugl. Jeg stoppet motoren, men han var like interessert og tok seg god tid til å kikke litt. Han lurte nok på hva for noe rart som satt på innsiden, sier han og ler.
Han har vært på tiurleik flere ganger før, men synes denne opplevelsen skiller seg ut.
– Jeg satt bare helt rolig og nøt synet av den. Det er en av de største fuglene vi har i Norge og den er så majestetisk med den fjærpryden sin. Det var en fantastisk opplevelse å få den så nært innpå. Jeg er glad jeg fikk oppleve dette.
Hoppestad sier at fjærene viste at tiuren var i spellmodus.
– Tiuren er i sitt ess på den tiden av året, og prøver å få tak i noen hunner å ha det gøy med. Han var rett og slett i spell og jeg hørte karakterisktiske lyder fra den. Det er ikke så veldig vanlig at du hører tiuren i spell på den tiden av døgnet. Det er mest vanlig tidlig på morgenen, forklarer Hoppestad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Per Anders Hoppestad har aldri hørt om liknende opplevelser og syns det er spesielt å se klippene i ettertid. – Jeg har mange naturvenner i familien og de syns også det var artig.
Foto: Roald Marker / NRKTrodde bilruta skulle bli ødelagt
På dette tidspunktet var han ikke nervøs for at fuglen skulle komme seg inn i bilen, men da tiuren kom enda tettere innpå, sveivet han raskt igjen sidevinduet.
– Tiuren hoppet opp på panseret på bilen. Noe nærmere enn det er vel ikke mulig å komme. Da var det greit å ha en glassrute mellom, sier Hoppestad og legger til;
– Jeg vet ikke helt hva han tenkte på da. Det kan hende han ikke så meg, og at han så speilbildet av seg selv, men da følte jeg at det ble litt utrygt. Den er stor, så det var litt ubehagelig å få den så tett innpå. Jeg dunket forsiktig på ruta foran nesa på han, og det reagerte han på. Plutselig sa det pang. Han kakket noe voldsomt i ruta flere ganger. Jeg var redd ruta skulle gå og sveivet igjen sidevinduet. Det begynte å bli utrivelig.
Hoppestad ville etterhvert at fuglen skulle hoppe ned fra bilen, men det var lettere sagt enn gjort.
– Jeg begynte å kjøre, men han klorte seg fast og fortsatte å kakke på ruta. Jeg bråbremset, men han ble sittende. Til slutt prøvde jeg ennå høyere fart, da ble det for skummelt og han hoppet av. Den virket ikke redd i det hele tatt. Da hadde jeg fått min store opplevelse, og kunne kjøre vekk, sier han.
